Har funnet et av bildene mine!

Jeg har nå solgt 170 bilder, og for første gang har jeg funnet et av dem i bruk.


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com

Dette bildet ble tatt da eldstejenta var på sykehus pga spysyka. Hun lå for det meste og sov, og jeg hadde god tid til å ta bilder. Og nå er det brukt i en artikkel om å spare penger på sykehusene. Jeg lurer på hva de tre andre som har kjøpt bildet har brukt det til.

Lønn på dagen

God jul!

Jeg kom over denne bedriften på jobbsidene til vg.no: http://losang.no/
Det finnes mange vikarbyråer, men det som gjør at disse skiller seg ut, er at de tilbyr å betale deg dag for dag. De tilbyr arbeidsoppgaver innen de fleste områder, og låner også bort verneutstyr hvis man trenger det.

Jeg har ikke noen personlig erfaring med disse, men det ser jo ut som er grei måte å tjene noen kroner hvis man trenger litt ekstra penger en dag. Og når de har holdt på i 40 år, tilbyr jobber i det offentlige (lærervikar) og blir omtalt av Universitas bør det jo være ganske reelt. I Universitas-artikkelen nevner de også to andre måter å tjene penger fra dag til dag:
Terminalservice (lager- og sjaue-jobber) og Dagsen (drevet av NAV).

Jeg vet ikke noe særlig om disse, men det er kanskje noen Oslo-boere som har erfaring med dem?

Godkjent på istock!

Istock.com er microstockindustriens eldste og mest lønnsomme firma (tet i tet med Shutterstock). De har høye kvalitetskrav for hvilke bilder de tar imot, og ingen får begynne å laste opp bilder før de har levert 3 bilder som opptaksprøve. Etter å ha lest mange frustrerte innlegg fra folk som strevde med å komme seg innenfor, bestemte jeg meg for å vente med å søke. Mange hadde prøvd både tre og fire ganger, og hver gang du får avslag er det en lengre karanteneperiode. Jeg brukte et år på å lære så mye som mulig om fotografering og microstock, og forrige uke sendte jeg inn disse tre bildene:










Resultat: Godkjent på første forsøk!!! Gjett om jeg er stolt! Nå gjelder det bare å få flest mulig bilder godkjent for salg, og vente på at pengene skal strømme inn (hehe, vanlig gjennomsnitt er 1 dollar/bilde/måned. Med en maksgrense på 50 bilder i måneden tar det nok ei stund før jeg blir rik :))


Og før jeg rakk å bli ferdig med dette innlegget, hadde jeg jaggu oppnådd det andre store målet for 2009 også: Siden jeg begynte med microstockbilder har jeg tjent over 200 dollar. Grafen for antall salg i kvartalet går nesten rett opp. Nå som jeg er inne på istock kan jeg håpe at veksten fortsetter i samme tempo i 2010. :D Da vil 3000 kr innen utgangen av 2010 være et nøkternt mål (jeg tjener allerede 100 kr/mnd, en økning til 150 kr vil kreve litt flere bilder på litt flere siter, men ikke mer enn jeg kan klare på toppen av en vanlig jobb).

På pengevett.com er det for tiden en tråd hvor man oppfordres til å finne nye måter å tjene eller spare 1000 kr i måneden. Kanskje er det ikke så mange år til jeg har en fast inntekt på den summen fra microstock?

Inntjening november

I november brukte jeg tiden på å lage nye kontoer, fjerne folketomme bilder fra gaja-kontoen hos Dreamstime og laste dem opp på de forskjellige kavring-kontoene hos Fotolia, Yay, Scanstock, Bigstock og Dreamstime. I tillegg har jeg søkt om å få laste opp hos Shutterstock, Istock og Canstock. Får jeg en fot innenfor hos Istock og Shutterstock vil inntektene lett kunne dobles! Men de har ganske høye kvalitetskrav.

I utgangspunktet er dette en hobbyinntekt, og dermed ikke skattbart. Den norske stat er ikke interessert i at alle og enhver skal lage seg enkeltmannsforetak (ENK) og trekke fra kamerautgifter på skatten. Men nå ser jeg at pilene peker såpass oppover at med noenlunde arbeidsinnsats kan vi gå i pluss om et års tid. Derfor har jeg nå sendt inn endringsmelding for husbondens ENK slik at vi kan trekke fra kamera, stativ, minnekort, objektiver, datamskiner osv på sjølmeldinga for 2009. Det kan bli noen fine tusenlapper igjen på skatten neste høst. :)

Det at jeg ikke lastet opp nye bilder, men heller fjernet noen, førte til litt nedgang i inntektene hos Dreamstime. 17 solgte bilder (pluss ett jeg kjøpte selv), og 16 dollar (90 NOK) i inntjening.

Hvorfor kjøper jeg mine egne bilder? Dreamstime selger også forstørrelser, både som plakater og på kanvas. Så når jeg uansett tenkte å framkalle noen bilder som julegaver, kunne jeg likegodt bruke inntektene mine på Dreamstime til å kjøpe forstørrelsene derfra. Så nå er jeg spent på kvaliteten og leveringshastigheten. :)

Lærerlønn

(Oppdatert i 2012) Vurderer du å ta noen vikartimer i skolen? Har du fått en lønnsslipp du skjønner lite og ingenting av? Har du skrevet under på en 10-siders kontrakt på en privatskole og lurer på hvorfor du har så mye større arbeidspress enn de som jobber i det offentlige?

Timelønna til en lærer er avhengig av tre faktorer:
-Utdannelse og erfaring
-Undervisningsfag (ikke hvilke du har kompetanse til, men hvilket fag du skal ha lønn for der og da)
-Skoletrinn

Utdannelse
Titlene du kan få som lærer er:
7960 Lærer uten godkjent utdanning
7961 Lærer (3 år høyere utdanning)
7962 Adjunkt (4 år)
7963 Adjunkt med tilleggsutdanning (5 år)
7965 Lektor (Hovedfag/master)
7966 Lektor med tilleggsutdanning (hovedfag normert til 6 år)

Lektor med tillegg er i praksis forbeholdt dem med gammeldags hovedfag, fordi studietiden skal være normert til minst 6 år. De aller fleste mastergrader er normert til 5år. Men hvis du har en master + et grunnfag vil du rykke opp. (Kilde: hovedtariffavtalen, s. 92).
Du skal ha lønn etter utdanning, uavhengig av om du har pedagogikk. Men du kan ikke få fast ansettelse uten PPU/ped.sem.

Ansiennitet
Hva som regnes som ansiennitet er avhengig av skoleslag, men generelt sett kan man si at all undervisningserfaring telles med, uansett om det var vikartimer mens du studerte. Du skal også ha ansiennitet for hvert barn du har vært hjemme med. I grunnskolen teller de med det aller meste av kommunale jobber. Det beste du kan gjøre er å samle inn attester fra alle arbeidsgivere, lage en nøyaktig oversikt, og håpe på det beste. Jeg fikk f.eks. 12 mnd ansiennitet for en helge- og feriejobb som museumsvakt. :D


Årsrammer
Noen fag krever mer forberedelser og etterarbeid enn andre. Derfor har en norsklærer færre undervisningstimer i løpet av et år enn en kroppsøvingslærer. Forskjellen på antall timer kalles nå årsramme (tidligere het det leseplikt). Årsrammen er et mål for hvor mange undervisningstimer man skal ha i løpet av et år hvis man kun underviser i dette faget.

Norsk og samisk de to siste årene på vgs har lavest årsramme (662). Dvs at de gir færrest undervisningstimer i løpet av året, og dermed høyest lønn for en vikarlærer. På barneskolen regnes alle fagene for å være like krevende, og årsrammen er derfor den samme (988). Dvs at en barneskolelærer underviser 366 timer mer i året enn en som bare har norsk de to siste årene på vgs. Det vil også si at en vikarlærer får 30 prosent mindre betalt for en time på barneskolen, som for en norsktime på vg2 og 3.

Her ligger en oversikt over alle årsrammene, her kan du gå direkte inn på grunnskolen, og her finner du årsrammene for vgs.

Tillegg for kontaktlærere er minimum 10 000 i året, samlingsstyrere/fagledere har ofte mellom 1000 og 5000 i året. Rådgivere/sosiallærere skal ha minst 12 000 i året.

Her er den oppdaterte minstelønnstabellen for 2012 slik.

Utregning av timelønn
Når du har funnet ut hvilken stillingstittel du skal ha, og hva årsrammen blir, kan du bruke denne kalkulatoren fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Lønna som kommer ut tilsier en undervisningstime på 45 minutter, så du må regne litt om hvis du har hatt en kortere eller lengre økt.

Noen regneeksempler:
1) Du har 4 års utdannelse fra universitetet (adjunkt), vært hjemme med barna i 3 år, og har jobbet som assistent i en barnehage i 2 år (5 års ansiennitet). Hvis du jobber på barneskolen (årsramme 988) en dag med 4 undervisningstimer, vil du få 1078,72 kr (brutto).

2) Du har master i samfunnsfag (lektor) og tar på deg en vikartime i fransk på vg1 (årsramme 739). Du har ingen barn, og har aldri gjort et dagsverk i ditt liv (ingen ansiennitet). Bruttolønn: 382,30 kr.

Økonomidiskusjonsfora

Det beste norske forumet for diskusjoner rundt personlig økonomi er etter min mening pengevett.

Internasjonale fora er det mange av. Et jeg trives i, og henter informasjon og inspirasjon fra, er økonomidelen av Flylady-forumet: FACE.

Oversettingsjobb - iso translations

Hvis du har lyst til å prøve deg som oversetter, er Iso Translations et enkelt selskap å starte hos. Last ned programvaren som finnes her, registrer deg som ny bruker, og send inn en prøveoversettelse. Programvaren er trygg å laste ned, og du får ingen spammailer hvis du krysser av for at du ikke er tilgjengelig.
Du kan kun oversette til morsmålet ditt (målspråk/target language), men du kan oversette fra flere kildespråk (source language).

Fordeler: Det er enkelt å få jobb, du velger selv når og hvor mye du jobber. Hvis du ikke kan jobbe en periode, så lar du rett og slett la være å ta på deg oppdrag. Det kan også være svært lærerikt. Alt jeg har funnet av informasjon om selskapet tilsier at de betaler lønna når de skal, det er ganske mange nordmenn som jobber med dette, og når jeg har chattet med dem gjennom denne programvaren, så sier de også at selskapet er til å stole på.

Ulemper: Lønna er veldig lav; du får betalt pr. ord, og med mindre du jobber raskere enn supermann blir timelønna godt under 100 kr/timen. Det er ikke alltid så mange oppdrag tilgjengelig, og de oppdragene det er flest av går ut på å oversette bruksanvisninger for avanserte tekniske innretninger. Jeg brukte derfor maaaange timer på å forstå hva en av dem egentlig handlet om, før jeg kunne oversette dokumentet til norsk.

Norske microstocksider

Det fins dusinvis av bildebyråer rundt omkring i verden, men det er faktisk tre relativt gode microstocksider som er norske.

I et tidligere innlegg har jeg forklart hvordan microstock virker, men kort sagt går det ut på å laste opp bilder til ei nettside, og så motta mellom 1 og 20 kr hver gang noen ønsker å laste dem ned.



Det er veldig stor forskjell på brukervennligheten på de ulike sidene, og for en nybegynner vil jeg anbefale å begynne med Yaymicro. Det er ei norsk side, drevet av folk som tidligere har jobbet for Scanpix. Alle instruksjoner og all informasjon finnes dermed på norsk, i tillegg til engelsk (og kinesisk :)). Opplastingen er enkel og intuitiv, og det er veldig lite informasjon man trenger å fylle inn for hvert bilde. I tillegg har de en fantastisk rask godkjennelsesprosess. Hvis jeg laster opp et bilde om kvelden, så ligger det klart til salg neste morgen. Jeg trodde faktisk at de hadde en bug på sidene sine, fordi bildene plutselig var borte fra godkjennelseskøa. Fra Dreamstime er jeg vant med at det kan ta 4-5 dager, til bortimot ei uke, før jeg får beskjed om bildene er gode nok. Her tok det noen timer.



Du må skrive tittel, beskrivelse og søkeord på engelsk, men ellers passer dette bildebyrået fint for nordmenn som foretrekker å bruke sitt eget språk.



Folk som driver med dette profesjonelt rapporterer at det er få vanlige salg, yay er små og ferske i gamet ennå. Men hvis du laster opp minst 100 gode bilder, kan du få solgt bildene dine til macro-priser også. Og her forteller proffene at de har tjent 200-500 kr på noen måneder. Dette prosjektet er i startgropa, og inntjeningene er økende.



Crestock er de av de norske som har kjørt hardest ut internasjonalt. De fikk tidlig med seg Yuri Arcurs (en av de aller største kanonene innen microstock), og de har fått innpass i mange norske blad og nettsteder. Dessverre er ikke kommunikasjonen mot fotografene like god, mange klager over de strenge kvalitetskravene til bildene, og i det siste er det også folk som har fått problemer både med å laste opp bilder og få utbetalt pengene sine. Så jeg velger å ikke laste opp noe til Crestock akkurat nå.



Scanstockphoto.com er den tredje microstocksiten som har hovedkontor i Norge. De er små, treige til å se på bildene du sender inn, og det er relativt få salg der. Men det er realtivt enkelt å laste opp bilder, og hvis man legger inn søkeord og tittel i IPTC-dataene og bruker ftp for å overføre bildene, så tar det ikke noe ekstra tid å legge dem inn der også. Du kan også få pengene rett inn på en norsk bakkonto, istedenfor å gå via paypal o.l. Men med mindre de får opp hastigheten tror jeg ikke at jeg gidder å laste opp så mye mer dit.

Bilder solgt i oktober

I denne tråden på microstockgroup er det mange som rapporterer om nedgang i salg på Dreamstime. Det stemmer godt med mine egne tall. Fra september til oktober sank antallet salg med 30%, og inntjeningen sank med 16%. Vanligvis skal oktober være en minst like godt måned som september, og så pleier det å være en nedadgående trend mot jul. Hvis denne trenden fortsetter må jeg revurdere hvorvidt jeg skal legge ut de folketomme bildene mine hos flere selskaper. Husbonden har registrert seg hos fotolia og dreamstime nå, så da kan jeg se hvordan hans salg utvikler seg framover. Forhåpentligvis klarer han også å bli godkjent hos istock og shutterstock, det er der de store pengene er. (I den grad man kan snakke om store penger i microstockbransjen ;)).

Billig bad

Vi kjøpt oss hus for et par år siden. Det var vel ikke registrert som et oppussingsobjekt, men vi har absolutt nok å holde på med. Kjelleren var halvferdig og 1. etg er utslitt (kjøkkenskuffene faller fra hverandre med jevne mellomrom, tapeten faller av veggene og det er hull i gulvbelegget). Vi tar oppussingen sakte, og vi gjør det billig. Planen er å aldri flytte igjen i mitt liv, så det vi gjør er kun for vår egen del, ikke for å øke verdien på eiendommen. Dermed kan vi også ta noen lettvinte løsninger og se hvor lenge de holder. Kjelleren skal bli utleiedel, så forhåpentligvis tjener vi inn igjen det vi bruker der.



Når man skal pusse opp bad legger man merke til alle skrekkhistoriene om mugg, vannskader, millionkostnader ovs. Og alle steder står det at man MÅ følge våtromsnormen, man MÅ bruke fagfolk osv. Men er det egentlig nødvendig?



Det som ofte ikke kommer fram er at et bad med dusjkabinett ikke er et våtrom på samme måte som et bad hvor man dusjer rett på veggen. Har man dusjkabinett så skal det skje en ulykke for at man får en lekkasje. Med dusjing på fliser er lekkasje normaltilstanden (fugene fungerer som en svamp), og man må på en måte lage et dusjkabinett ut av hele badet.

Badet vårt ligger i vår egen kjeller. Det er murgolv, den ene veggen er yttervegg (også mur) og rommene rundt er bare delvis innredet. Eventuelle lekkasjer vil kun gå ut over oss selv, vi vil ikke være nødt til å erstatte noe for noen naboer.

På grunn av dette bestemte vi oss for å velge billigste løsning, og gjøre jobben helt selv.

Alt rørarbeidet var gjort fra før. Det samme gjelder varmekablene og det elektriske. Veggene hadde sponplater, noe som kanskje ikke er ideelt, men det funker sikkert i mange år.


gulv
Det naturlige stedet å begynne var gulvet. Det eneste som holder helt tett, er billig, og er enkelt å rengjøre, er vinyl. Baderomsvinyl finnes i to tykkelser, og dermed to prisklasser. Den tynneste (og billigste) var bra nok til oss. Den var også mye enklere å legge enn det tykke belegget proffene bruker. Hvis vi begynner å kaste kniver i gulvet vil belegget vi har valgt lettere få hull enn proffbelegget. Men siden vi ikke har planer om å drive sirkus i kjelleren tror jeg det skal gå helt fint.
6 kvm gulv (inkl lim) havnet på 1500 kr.


tak
Det var allerede lagt panel i taket, så et par strøk med våtromsmaling var alt som skulle til der. Pris? Noen hundrelapper.



vegger
Veggene krevde mye tankevirksomhet. Et alternativ ville være å legg vinyl der også. Det ville blir vanntett, men vi våget virkelig ikke å prøve oss på noe sånt på egenhånd. Det kunne lett blitt skjevt og rart.

Malt panel ville gitt en gammeldags og fin overflate. Det ville ikke blitt vanntett, og prisen på skikkelig panel + maling ville endt på rundt 6000,-

Våtromstapet og våtromsstrie er to greie alternativer i forhold til vanntetthet, men husbonden la ned veto. Han tror ikke han hadde klart å få skjøtene bra nok, og særlig på våtromsstria ville arbeidet tatt lang tid.

Fibo-Trespo har våtromsplater som er vanntette. Prisen på dem ville kommet på over 7000 kr. Dessverre var veggene ganske skjeve, så det ville ikke blitt enkelt å få overgangene fine.

Aqua-tile har vannfaste våtromsplater. De trekker ikke vann, de tåler mye, men er ikke beregnet til våtsoner (altså til å dusjes på). Siden vi skal ha dusjkabinett er de utmerket til vårt bruk. Særlig når vi la på smøremembran på veggen under skjøtene. Platene er mye tynnere enn de fra Fibo-Trespo, og lettere å tilpasse skjeve vegger. De tåler lite, særlig under frakt. Heldigvis fikk vi dem fraktet til døra, for den nederste platen ble skadet. Byggkjøp tok på seg ansvaret, og vi fikk en ny plate gratis.

Pris: 5000,- (inkl. lim og membran)



inventar
Vasken var den første som kom i hus. Det var åpningstilbud på en byggvarehandel i byen, og vi fikk vask, skap og spegl til 1000,-.

Doen var det neste. Det kommer innimellom supertilbud til 5-600 kr, men ved nærmere inspeksjon var de toalettene av dårlig kvalitet. Ved å følge litt med på finn kom vi over noen som solgte en helt ny do fra Gustavsberg som hadde stått og samlet støv i et uthus i et års tid.
Pris: 1000,-

Dusjkabinettet var litt vanskeligere å få fatt på. De få som ble lagt ut på finn ble revet vekk i løpet av noen få timer, og mye av det billigste i butikkene var enten for stort eller av dårlig kvalitet. På boligmesse hadde Trendshopper tilbud på en buet dusj til 2900,- som ser ut til å være av bra kvalitet. Dessverre er det noe leveringstid, men forhåpentligvis er alt på plass til jul. :)

Svigermor lånte oss 10 000 slik at vi skulle kunne gå i gang med badet ganske kjapt. Da overflatene var i orden, var mesteparten av de pengene borte. Tilfeldigvis hadde jeg bursdag i de tidene, og da familien min spurte meg om hva jeg ønsket meg, var svaret klart: en do. Så vi fikk 5000 til baderomsinventar. Alt i alt, når man regner med lister, lamper, termostat, knagger og alt småtteriet som man plutselig mangler når man gjør noe man aldri har gjort før, så har vi altså brukt 15 000 kr. Det er slett ikke så ille for et helt ok bad. Sannsynligvis holder det tett til vi flytter på gamlehjem, men skulle det gå lekk om en 10-20 år så har vi nok råd til å leie noen til å fikse det.

Målet er leie ut kjelleren. Vi kan regne med en husleie på minst 3500,- Da vil det ta oss 5 måneder å tjene inn igjen badet.

Billig maling

Vi kjøpt oss hus for et par år siden. Det var vel ikke registrert som et oppussingsobjekt, men vi har absolutt nok å holde på med. Kjelleren var halvferdig og 1. etg er utslitt (kjøkkenskuffene faller fra hverandre med jevne mellomrom, tapeten faller av veggene og det er hull i gulvbelegget). Vi tar oppussingen sakte, og vi gjør det billig. Planen er å aldri flytte igjen i mitt liv, så det vi gjør er kun for vår egen del, ikke for å øke verdien på eiendommen. Dermed kan vi også ta noen lettvinte løsninger og se hvor lenge de holder.

Da barnerommet skulle pusses opp var jeg innom en del malingsbutikker og kjøpte små prøvebokser og bokser med feilmerket maling. Etter mye om og men bestemte vi oss for en farge, og kjøpte noe billig maling med den riktige blandingen. Så sto vi der etterpå, med masse småbokser, rester av hvitmaling fra taket og pasteller fra veggene. Hva skulle vi gjøre med alt dette? Kontoret mitt kunne trengt en liten oppshining, så vi helte rett og slett alle malingsslumpene sammen i ei stor bøtte, blandet dem godt og smørte på veggene. Det holdt akkurat! Og fargen er helt nydelig. :)

Raske jobber

Hva gjør du hvis du våkner en morgen, full av energi, med ingenting som binder deg til hjemmet (ungene er i barnehagen/skolen/er fremdeles bare et glimt i sin fars øye) og du bestemmer deg for å finne en jobb?
Siden jeg liker å jobbe kun for jobben sin del, og bryr meg særdeles lite om lønnsnivå, status eller forutsigbarhet, har jeg rukket å teste en del av de typiske "studentyrkene":

OMSORGSARBEIDER
De aller aller fleste som jobber på sykehjem, aldershjem, eller andre steder hvor man tar seg av folk som ikke klarer seg selv, er ufaglærte. Det er nesten alltid en skrikende mangel etter hoder og hender, og når de ikke får tak i sykepleiere, så nøyer de seg med nesten hvilke hender som helst.

Hvordan får du jobb?
Mange kommuner har en standardsøknad du kan sende for å sette deg på vikarlista. Men de fleste steder er det nok å bare stikke innom eller ringe til et eldresenter, og så veileder de deg videre.
Først blir du satt opp på 3 opplæringsvakter. Da har du ikke noe ansvar, du skal bare følge etter en som kan dette og lære mest mulig (og gjerne hjelpe litt til samtidig, da). Du får selvsagt betalt for disse vaktene.
Flere steder har innført elektroniske kalendre, slik at du kan logge deg inn på et nettsted og krysse av på de vaktene du vil ha. Er det dager de har veldig manko, kan systemet sende ut en automatisk epost eller sms. Helt genialt!
Fordelen med disse jobbene er at du kan jobbe døgnet rundt, alt ettersom hva som passer deg best. Du får nesten garantert ikke fast fulltidsstilling, men du kan få mer enn nok ekstravakter til å klare deg.

Hva gjør du?
På dagtid blir det mye kontakt med pasientene; stell (inkludert vasking og dohjelp), mat, turgåing... (her har jeg lite personlig erfaring). På natta gjelder det å holde det mest mulig stille, overbevise pasientene om at de skal sove, trøste de som får mareritt, og hjelpe enkelte med doturer eller tisseflasketømming. Med mindre du har sykepleierutdanning skal du ikke være borti noen medisiner. Blir du bedt om å dele ut noe som helst skal du si nei.

Hvor mye tjener du?
Grunnlønna er elendig. Med full ansiennitet og nattillegg havnet jeg på 160 kr/timen (ufaglært). Så jeg tør ikke tenke på hva en ungdom tjener på dagtid.

Hvem passer det for?
Ikke meg, ihvertfall. Jeg ga meg etter ei natt. Jeg følte meg overhodet ikke kompetent til å alene skulle passe på 30 syke, gamle mennesker som kunne dø når som helst. Hvordan skulle jeg, uten noen som helst helsefaglig bakgrunn, kunne vurdere om pasientene trengte hjelp fra sykepleier/lege eller om de bare skrøt på seg smerter for å få menneskelig kontakt og trøst?
På dagvaktene er man flere sammen, så da er nok ikke ansvaret like skremmende. Men jeg følte egentlig ikke så veldig for å hjelpe voksne folk på do på dagtid heller. ;)

Jeg har ihvertfall fått stor respekt for det ansvaret hjelpe- og sykepleierne har, og håper de snart får rett til faste heltidsstillinger og skikkelig lønn!

Raske jobber

Hva gjør du hvis du våkner en morgen, full av energi, med ingenting som binder deg til hjemmet (ungene er i barnehagen/skolen/er fremdeles bare et glimt i sin fars øye) og du bestemmer deg for å finne en jobb?

Siden jeg liker å jobbe kun for jobben sin del, og bryr meg særdeles lite om lønnsnivå, status eller forutsigbarhet, har jeg rukket å teste en del av de typiske "studentyrkene":

VIKARLÆRER
De fleste skoler, særlig på barne- og ungdomstrinnet, har akutt vikarmangel. Har man flaks kan man også få en fot innenfor på videregående eller voksenopplæring, men her er det færre sykmeldinger og flere om beinet.

Hvordan får du jobb?
Noen steder har de en felles vikarliste for hele kommunen, men de fleste skolene har gått over til å huke inn sine egne vikarer. Så ta en telefon til nærmeste skole og spør etter vikaransvarlig.
I begynnelsen må du sette opp volumet på telefonen om morgenen, og håpe at inspektøren har fått inn en egenmelding. Har h'n det, ringer telefonen din i sjutida om morgenen. Etterhvert som du viser at du får til jobben blir du booket for flere dager på forhånd, og har du virkelig flaks kan du ende opp med et årsvikariat.

Hva gjør du?
Det kommer an på elevene. Er de i godlune kan du undervise, har de stått opp med feil fot ender du med å måtte bruke timen på å oppdra dem. Du har sannsynligvis bare fått noen få timers varsel, så det er vanskelig å forberede seg. Noen lærere lager et detaljert opplegg før de legger seg syke, andre er ikke i stand til det, og da må du tenke kjapt og improvisere. Youtube.com er som regel en sikker vinner.

Hvor mye tjener du?
Dette er stat og kommune, så alt er gjennomregulert. Du får betalt pr. undervisningstime, og da er det innbakt tid for forberedelse og etterarbeid. Det er forskjellige satser for de forskjellige fagene og klassetrinnene. Kommer du rett fra vgs og underviser på barneskolen blir lønna i underkant av 200kr/timen. Har du født noen unger og tatt noen fag på en høyskole går du kanskje opp til 3-400, og med hovedfag, pedagogikk, og full ansiennitet kan du komme opp i over 600 kr for en norsktime på VG3. Detaljer rundt utregningen av timelønn kommer i et senere blogginnlegg.
Husk at du får bare betalt for de timene du underviser. Så hvis du har én vikartime, så blir lønna den dagen kanskje så lite som 200 kr. Det kan likevel være lurt å takke ja til en slik enkelttime slik at du øker sjansen for at de kontakter deg senere.

Jeg ble kontaktet av et vikarbyrå en gang med forespørsel om å bli med i en vikarpool for Osloskolene. Men det var ikke så veldig aktuelt å si ja da jeg fikk opplyst at lønna var 120 kr/timen. Jeg lurer på hvor mellomlegget ble av?

Hvem passer dette for?
Første til fjerdeklasse, og grunnleggende norsk for voksne innvandrere har de fleste nok fagkunnskap til å kunne undervise noen timer i ny og ne. Her gjelder det først og fremst å ha tålmodighet og være flink til å ta og beholde kontrollen over en situasjon. Fra femteklasse og oppover begynner du trenge noe utdannelse, og på videregående nivå slipper du ikke til uten 20 vekttall (=60 sp) i det faget du skal undervise i. (Men de tar selvsagt snarveier når de må, jeg har undervist i norsk på vgs uten å kunne noe mer enn det jeg selv lærte på gymnaset).

Bonuskort

Hvis man likevel skal handle på andre butikker enn Rema, finnes det mange muligheter for å få tilbake litt av kjøpesummen. Det vil aldri lønne seg å velge å handle på en butikk fordi man får 1% rabatt der, men hvis man likevel er der, så er det jo greit å ta med seg de pengene.

TRUMF
På Kiwi, Meny, Ultra, Joker, Spar og Eurospar får man mellom 1 og 3 % av kjøpet inn på en konto på trumf.no. Der er det også en butikk slik at man kan ta ut poengene i varer. Men ikke la deg lure, veldig ofte finner du de samme varene billigere et annet sted. Det koster deg ingenting å gjøre et par ekstra tastetrykk og få pengene overført rett inn på konto.
Den store fordelen med trumf er at du kan koble det opp til de vanlige debetkortene dine, så du slipper å huske det ekstra kortet hver gang du handler.

Hvis du handler barnemat og bleier på Meny får du 15% trumfpoeng. Dessverre koster bleiene også 15 % mer enn på Kiwi, så der går vinninga opp i spinninga. Du sparer kanskje 10 øre/bleiepakke på Meny.

Totalsum: ca 500/året.

COOP
Over en million nordmenn har et coop-kort liggende. Det kan brukes på alle butikker som er merket coop, dvs prix, mega, marked, bygg, osv. Hvor mye bonus du får er avhengig av hvor i landet du bor, men mellom 1 og 3 % er vanlig. I tillegg får du 3 % på KapAhl.

Dessverre har ikke coop noe opplegg for å knytte kjøpet til debetkortet, så du må enten ha et eget coop kredittkort, eller så må du huske å ta fram bonuskortet hver gang du er på butikken.

Som tidligere nevnt i bloggen, handler min familie veldig mye tull når vi er på Mega. Derfor klarer vi faktisk å komme opp i en grei sum i løpet av året her også, selv om vi ofte glemmer kortet hjemme. Pengene er litt verre å få tak i, vi må gå i butikken og få dem i handa, og det tar et år før vi får lov til å ta dem ut. På trumf kan du overføre pengene når og hvor du vil.

Totalsum: 400/året

KREDITTKORT med "cashback"
Det finnes flere kredittkort hvor man får prosenter av den summen man kjøper for. Dvs at hvis du bruker kortet til å kjøpe varer for 1000 kr i løpet av en måned, vil de sette inn mellom 10 og 40 kr på kontoen din. http://kredittkort1.com/ har en veldig fin oversikt over vilkårene til de ulike selskapene. Renta ligger mellom 20 og 30%, noe som gjør det lett å skjønne hvorfor det lønner seg for selskapene å lokke med bonuser på 4%. Men klarer man å holde kontoen på plussida, så er dette på sett og vis "gratis penger". Det er overhodet ikke lurt i det hele tatt å tenke på å bruke et slikt tilbud hvis du vet at det er den minste mulighet for at du kommer på minussida. 30% rente = veldig mye penger.

Jeg har 365Privat gjennom banken, og ser til enhver tid kredittkortsaldoen på nettbanken. Det er derfor enkelt å overføre penger straks jeg ser at saldoen nærmer seg røde farger. Jeg ser derfor at det fungerer, og fortsetter å bruke det. Men den dagen vi har større renteutgifter enn inntekter på den kontoen, da kommer saksa kjapt fram, gitt.

Kortet har bare vært brukt til bensinkjøp hittil, mens jeg testet om dette ville fungere for oss. Nå er jeg klar til å utvide til klær og møbler. Da vil gevinsten bli høyere, men det blir også viktigere å passe på at det ikke brukes av kreditten.

Totalsum: 600/året.

Budsjett og regnskap - hvordan?

Budsjett og regnskap er lurt hvis man skal ha kontroll over økonomien sin. Det har vel de fleste fått streng beskjed om en eller annen gang i livet. Men hvordan kan man gjøre det mest mulig effektivt, slik at man slipper å bruke timesvis hver uke på å gå gjennom kvitteringer?

1) Kvitteringsmetoden er klassikeren. Du tar vare på alle kvitteringer, går gjennom dem med jevne mellomrom og fører regnskap i ei bok eller et excelark.

Fordelen er at det er så mye pes å drive med alle kvitteringene at du kvier deg for å kjøpe en sjokolade på kiosken eller ta en ekstra tur til butikken. Og da sparer du de pengene.
Ulempen er at det tar tid, energi, og at det alltid er noen kvitteringer som forsvinner på veien.

Jeg har brukt kvitteringsmetoden for å finne ut hva vi egentlig brukte penger på på dagligvarebutikkene. Ved å gå gjennom kvitteringene for 2-3 uker i detalj, fant jeg ut at over halvparten av godteriet og søppelmaten ble kjøpt hos én enkelt butikk. Ved å holde oss unna Coop Mega sparer vi penger og kalorier. Hos Rema derimot, handlet vi nesten bare skikkelig mat.

2) Den moderniserte versjonen av kvitteringsmetoden er bankutskriftsmetoden. Da går man gjennom bankutskriften en gang i måneden (e.l.) og sorterer på ulike poster. I mange banker kan man laste ned bankutskriften som en excelfil, da kan man gjøre mye av sorteringen automatisk. Likevel blir det en del jobb som man må gjøre på nytt hver måned. Ikke alle transaksjoner er like logiske heller når man bare ser dem som ei linje på ei bankutskrift. Men bevares, hvis alternativet er å gå gjennom 200 kvitteringer så er denne metoden veldig mye enklere.

3) Mange med økonomiske problemer sverger til forskjellige konvoluttmetoder. Når de får lønn tar de ut kontanter og fordeler dem på ulike konvolutter; 6000 til mat, 2000 til bensin, 1000 til klær osv. Når konvolutten er tom må de vente til neste lønn før de kan bruke mer. Da vet man også nøyaktig hvor mye man har brukt: er det igjen 500 i bensinkonvolutten, så har man brukt 1500 på den budsjettposten den måneden.

Fordelen med konvoluttmetoden er at man alltid har full kontroll over hvor mye som er igjen til enhver tid. Mange har også en høyere terskel for å bruke kontanter enn for å dra kortet.
For meg fungerer det dessverre omvendt. Har jeg penger i lomma så skal de helst brukes så raskt som mulig. Jeg gjør mer gjennomtenkte kjøp nå jeg må tenke etter hvor mye som står igjen på brukskontoen, ta fram kortet og slå koden.

4) Fokus Bank har en genial løsning i sin nettbank (det er mulig andre banker har noe tilsvarende?) som heter ”min økonomi”. Hver gang vi drar kortet, overfører penger til noen, får penger inn på konto eller betaler en regning i nettbanken blir transaksjonen sortert under en post i regnskapet. Du kan bruke postene som står der eller lage nye. Når året er slutt (eller når det måtte passe deg) kan du bruke regnskapet til å lage et budsjett for neste år. Jeg vet alltid hvor mange penger jeg har brukt på ulike butikker, hvordan jeg ligger an i forhold til budsjettet, og hvor mye jeg har brukt hittil i år på de ulike postene. Jeg har med andre ord full kontroll. Og jeg bruker kanskje 5 minutter i uka, i motsetning til med kvitteringsmetoden hvor det tok meg flere timer.

De to beste sidene jeg har funnet for å finne nettbaserte jobbmuligheter er amerikanske. Der borte er det mye vanligere for kvinner å jobbe hjemmefra, særlig mens ungene er små.

http://www.wahm.com/ er en gullgruve i form av tips, råd, advarsler om useriøse arbeidsgivere, jobbannonser og et forum der man kan diskutere med andre med tilsvarende jobber.

http://workathomemomrevolution.blogspot.com/ har nesten daglig nye tips om jobbmuligheter. Mange av dem er forbeholdt folk som bor i USA, men innimellom dukker det opp jobber som vi her i Norge også kan søke på.

Tjene penger på internett - markedsundersøkelser

Det er kanskje andre enn meg som er uten fast arbeid akkurat nå, eller som kunne hatt bruk for noe ekstra. Det fins veldig mange blogger og sider om hvordan man kan bli rik på nettet, men dette er det jeg har prøvd hvor jeg ser at jeg faktisk får penger inn på kontoen. Det er ikke noe "sitt på ræva og tjen penger uten å gjøre noe", det er jobber som jeg bruker tid og energi på. Og det er ikke alltid så vanvittig morsomt. Men i motsetning til vanlige jobber trenger jeg ikke møte opp mellom 8 og 4 hver dag, og det er alltid greit å ha et ekstra bein å stå på.

Mange forbrukerundersøkelser baserer seg nå på spørreskjemaer på internett. Det er absolutt ikke noe å tjene seg rik på, med mindre du får tilsendt et flaxlodd med gevinst. Jeg har i løpet av de siste 3-4 åra fått et universalgavekort på 200 kr, 4 (snart 6) flaxlodd, fått 70 kr inn på konto og donert 50 kr til Redd barna. De firmaene jeg har testet er:

Ciao: Du tjener penger som overføres til kontoen din når du ber om det. Undersøkelsene er ofte lange, og du får under 1 kr/min, noe som gir en timebetaling på rundt 50 kr. Den store ulempen med dette firmaet er at du ofte klikke deg gjennom 10 sider med spørsmål, bare for å få beskjed om at de har nok svar fra din demografiske gruppe, eller at du ikke er innenfor målgruppen. Og da får du ingenting for det du har gjort.

rampanel: Du får flaxlodd eller abonnementer på blad/aviser mot å vurdere hvor gode reklamene og artiklene i ulike aviser er. Undersøkelsene er kjappe og enkle, men flaxloddene er jo som regel uten gevinst. ;) Du kan melde deg på for opptil 5 blad, men du må ulike brukernavn og kontoer for hvert blad.

panel: Undersøkelsene kan være ganske langdryge, men det er sjeldnere at du ikke faller innenfor målgruppa. Og ofte kan du få noen kr selv om du får beskjed om at du ikke skal fullføre skjemaet. Betalingen skjer i form av gavekort.

Tjene penger på internett, oversetting.

Det er kanskje andre enn meg som er uten fast arbeid akkurat nå, eller som kunne hatt bruk for noe ekstra. Det fins veldig mange blogger og sider om hvordan man kan bli rik på nettet, men dette er det jeg har prøvd hvor jeg ser at jeg faktisk får penger inn på kontoen. Det er ikke noe "sitt på ræva og tjen penger uten å gjøre noe", det er jobber som jeg bruker tid og energi på. Og det er ikke alltid så vanvittig morsomt. Men i motsetning til vanlige jobber trenger jeg ikke møte opp mellom 8 og 4 hver dag, og det er alltid greit å ha et ekstra bein å stå på.

Hvis du er veldig god i et annet språk enn norsk, så kan du kanskje prøve deg som oversetter? Det er mange måter å komme inn i oversettingsbransjen på.

a)Du kan prøve å ringe rundt til forlag og be om å få prøve deg som oversetter. Det vil neppe funke hvis du ikke har en utdanning å støtte deg på.

b)Du kan sende prøver på oversettelser du har gjort til ulike firmaer og håpe på napp. Ofte må du jobbe svært billig i begynnelsen, og så ta mer penger etterhvert som du får godt rykte.

c)Du kan klage på en oversettingsjobb noen andre har gjort. Jeg vet det var en tegneserieoversetter som fikk jobb på den måten (var det for Larson, skal tro?), men jeg tror dessverre lønna var svært nær null.

d)På dette forumet kan du lese mer om bransjen og få tips om hvor du kan finne jobber internasjonalt.

e)Innimellom finner du firmaer som trenger flere oversettere på frilansbasis, særlig folk med teknisk innsikt. Følg med på jobbannonser på vg.no, nav.no og finn.no. Du blir sannsynligvis bedt om å levere en prøveoversetting, og hvis den blir godkjent kan du få flere oppdrag.


Oversetting, særlig av bruksanvisninger o.l., er hardt arbeid. Du får betalt pr. ord, og en typisk sats er 50 øre for oversetting, og noen få øre for korrekturlesing. Jeg har vært oppe i 100 kr/timen på enkle tekster, og jeg tror de som er virkelig kjappe klarer å komme opp i 200 kr/time etter disse satsene.

Tjene penger på internett, salg av bilder

Det er kanskje andre enn meg som er uten fast arbeid akkurat nå, eller som kunne hatt bruk for noe ekstra. Det fins veldig mange blogger og sider om hvordan man kan bli rik på nettet, men dette er det jeg har prøvd hvor jeg ser at jeg faktisk får penger inn på kontoen. Det er ikke noe "sitt på ræva og tjen penger uten å gjøre noe", det er jobber som jeg bruker tid og energi på. Og det er ikke alltid så vanvittig morsomt. Men i motsetning til vanlige jobber trenger jeg ikke møte opp mellom 8 og 4 hver dag, og det er alltid greit å ha et ekstra bein å stå på.

Mitt andre tips er å selge bilder. Det fins fire måter å selge fotografier og tegninger på internett. Direktesalg fra egen hjemmeside, salg av produkter med dine bilder på (f.eks. Redbubble) Macrostock (tradisjonell stock) og microstock. Når du selger stockfoto laster du opp bildene dine i en database, og så venter du på at de skal bli lastet ned av en eller annen. Den vanligste bruken er til reklamebrosjyrer, ukeblader, aviser, nettsider osv.

I macrostock kan du få flere tusen dollar for ett bilde, men sannsynligheten for det salget er liten. Og da kjøper de ofte rettigheten til å bruke det bildet for lang tid.

Selger du bildet ditt gjennom et microstockfirma får du omtrent en dollar hver gang det blir lastet ned, men til gjengjeld er det ingen grenser for hvor mange ganger det bli kjøpt av forskjellige folk.
Dette bildet, tatt av Radovan har blitt lastet ned nesten 700 ganger bare på Dreamstime. De som driver profesjonelt har som regel rundt 80% av inntekten fra andre sider, så fotografen har sannsynligvis tjent rundt 3500 dollar (20 000 kr) på dette bildet. Min bestselger har blitt solgt 18 ganger det siste året, total har jeg dratt inn 180 kr på det ene bildet.
Illustrasjoner selger vesentlig bedre enn fotografier, ihvertfall hvis du klarer å tegne vektorer i Adobe Illustrator e.l. Du får også betalt bedre for hvert salg. Jeg kan ikke tegne en rett strek med linjal, så det utgår med høye kneløft for min del.

De som driver databasene tar ikke mot alt. Bildene skal av en viss størrelse (3 MP i Dreamstime, andre regler i andre firmaer), helt i fokus i 100% forstørrelse, ikke ha for mye støy, og være lagret i Jpeg av høyeste kvalitet.
Tematisk sett tar de mot mye forskjellig, men enkelte ting har de veldig mye av fra før. Blomster er det f.eks. nesten umulig å få godkjent for tiden. De liker helt enkle bilder med et tydelig budskap, gjerne med helt hvit bakgrunn. Photoshop er en Fin Ting. Det som selger best er vakre, lykkelige mennesker. Men det fins også et marked for stygge, gråtende folk. Eller landskapsbilder. Det første halve året fikk jeg godtatt ca 1/4 av bildene. Så lærte jeg photoshop, og nå får jeg godkjent 3/4.

Hvis du tar bilder av mennesker må du og modellen fylle ut en MR (Model Release), der modellen skriver under på at det er greit at bildene av ham/henne blir brukt til hva som helst (utenom helt klart sjikanerende ting). Jeg laster opp bilder av ungene mine, og risikerer at de blir brukt til å illustrere propaganda for kreasjonismeundervisning i skolen. Men hvis noen skulle finne på å kjøpe eller stjele bildene for å bruke dem til barneporno, så har jeg et stort selskap med massevis av advokater i ryggen.

Bildene mine ligger her. Jeg er kjempestolt over at jeg har klart å få godkjent såpass mange. Da jeg begynte kunne jeg knapt nok å slå på kameraet!
Jeg selger kun gjennom Dreamstime.com. De er ikke bestselgerne i bransjen, men de har ikke opptakskrav (som de to største; Shutterstock.com og Istock.com). Dessuten får fotografen/tegneren opptil 60% av salgssummen hos Dreamstime, mens de fleste andre firmaene beholder 70-80% selv. Og ikke minst har jeg en ekstra sikkerhet i form av at dette er det eneste stedet man kan få fatt i bilder av mine unger. Skulle det dukke opp noe tull, så vet jeg hvor det stammer fra, og jeg har dermed en god sak i forhold til å få det fjernet igjen.

Microstockgroup har en fin oversikt over ulike firmaer (se høyre kolonne på fremsiden). Det forumet er forresten drevet av en nordmann som lever av å selge bilder på denne måten. Kjempeflink kar! Dette bildet er fra Svalbard, hvis du klikker på navnet hans under bildet kan du se de andre bildene hans.

Du kan velge hvordan du vil ha utbetalt pengene dine, de fleste tilbyr overføring via Paypal eller Payoneer (det er et Mastercard som er gratis å ha, men ikke å bruke), men det er litt ulike rutiner i de forskjellige firmaene. Jeg brukte et år på å tjene 100 dollar, men håper å ha 100 til før jul. De fleste bildene mine er lastet opp det siste halve året. Man betaler ikke skatt før man har tjent mer enn man har hatt i utgifter. Det vil nok ta ei stund før jeg har tjent inn både kameraet og datamaskinen, og ikke minst vil jeg nok ha investert i noen nye linser og annet utstyr før den tid. ;)

Dessuten; hvis jeg kjøper en haug av leiker til ungene og tar bilder av at de leiker med dem, da må det vel regnes som utgift til inntekts erhvervelse? ;)

Tjene penger på internett, internet assessor

Det er kanskje andre enn meg som er uten fast arbeid akkurat nå, eller som kunne hatt bruk for noe ekstra. Det fins veldig mange blogger og sider om hvordan man kan bli rik på nettet, men dette er det jeg har prøvd hvor jeg ser at jeg faktisk får penger inn på kontoen. Det er ikke noe "sitt på ræva og tjen penger uten å gjøre noe", det er jobber som jeg bruker tid og energi på. Og det er ikke alltid så vanvittig morsomt. Men i motsetning til vanlige jobber trenger jeg ikke møte opp mellom 8 og 4 hver dag, og det er alltid greit å ha et ekstra bein å stå på.

Mitt første tips er å prøve seg som Internet assessor. Jeg kan ikke si så mye mer enn det som står i linken, dette er et amerikansk selskap og de liker å være hemmelighetsfulle. Det er en helt grei (om enn til tider noget rutinepreget) jobb som sørger for mellom 1000 og 12 000 kr til lønnskontoen min hver måned, alt ettersom hvor mye jeg har hatt tid (og lyst) til å jobbe. Du er selv ansvarlig for å betale skatt av inntekten, men det er normal lønnsinntekt, så du trenger ikke styre med å starte firma eller betale moms.

Velkommen til gards!

Hei!

Dette er altså mitt første innlegg i bloggen. Jeg er usikker på hva jeg kommer til å bruke den til, så det blir nok litt forskjellige innlegg her.

Jeg er opptatt av mye forskjellig, men jeg er nok mer enn normalt opptatt av penger. Ikke av å bruke dem, ikke av å tjene dem, men av alt det morsomme man kan gjøre av triksing og miksing for å både få mest mulig ut av det man har, og å få inn litt ekstra. For alle har vel bruk for litt ekstra lommepenger i ny og ne?