Nytt liv til gamle ullklær

Mine unger bruker nesten bare ull. Det er varmt og godt, og vi slipper å forholde oss til My little Kitty, Tobogan og hva de nå heter alle disse rare tegningene (hørtes jeg ut som om jeg var 80 år nå, eller?). Men når du gir en toåring ei skive med makrell i tomat, da blir det flekker. Og etter et par måneder er ikke den hvite ulltrøya hvit mer. De sterkeste flekkfjernerne er ikke akkurat milde og vennlige mot klærne, og jeg er ikke den som bruker lang tid på å gni inn tøyet med gallesåpe eller sitronsåpe. I følge denne uformelle spørreundersøkelsen på et foreldreforum er det ganske mange som kaster klær bare fordi de er flekkete. Jeg er absolutt ikke der, men jeg vegrer meg jo litt for å bruke de verste klærne.

Selv om man kan si det er en fordel at ullklærne ofte er enkle og uten store mønstre, kan det også være litt kjedelig å måtte velge mellom hvit, rosa og mørkeblå. Det er kommet flere fargevarianter på markedet det siste året, men de aller billigste (f.eks. fra sparkjøp eller HM) er fremdeles nokså kjedelige.

Løsningen på begge problemene er å farge klærne.
Alt. A) tradisjonelle fargestoffer fra jernvareforretninger. Fargene er ofte kjedelige, og hvis du skal ha noe som er tilpasset ull blir det fort dyrt. Men det er veldig enkelt i bruk. Bare sleng alt i vaksemaskina, og få det ut igjen fiks ferdig.

Alt. B) Omega Dyes er billig, ufarlig, enkelt å bruke og kommer i mange fine farger. Den kan farge av i vaskemaskina, særlig hvis man vasker klærne litt for varmt eller på andre program enn ull. Men jeg er egentlig godt fornøyd.

Man kan også bruke kakefarger, saftpulver, apotekvarer, og hvis man virkelig vil slå seg på denne hobbyen, så fins det utallige muligheter med forskjellige typer planter, lav og sopp. Dette garnet har jeg farget med steinlav:

© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com