(Oppdatert i 2012) Vurderer du å ta noen vikartimer i skolen? Har du fått en lønnsslipp du skjønner lite og ingenting av? Har du skrevet under på en 10-siders kontrakt på en privatskole og lurer på hvorfor du har så mye større arbeidspress enn de som jobber i det offentlige?
Timelønna til en lærer er avhengig av tre faktorer:
-Utdannelse og erfaring
-Undervisningsfag (ikke hvilke du har kompetanse til, men hvilket fag du skal ha lønn for der og da)
-Skoletrinn
Utdannelse
Titlene du kan få som lærer er:
7960 Lærer uten godkjent utdanning
7961 Lærer (3 år høyere utdanning)
7962 Adjunkt (4 år)
7963 Adjunkt med tilleggsutdanning (5 år)
7965 Lektor (Hovedfag/master)
7966 Lektor med tilleggsutdanning (hovedfag normert til 6 år)
Lektor med tillegg er i praksis forbeholdt dem med gammeldags hovedfag, fordi studietiden skal være normert til minst 6 år. De aller fleste mastergrader er normert til 5år. Men hvis du har en master + et grunnfag vil du rykke opp. (Kilde: hovedtariffavtalen, s. 92).
Du skal ha lønn etter utdanning, uavhengig av om du har pedagogikk. Men du kan ikke få fast ansettelse uten PPU/ped.sem.
Ansiennitet
Hva som regnes som ansiennitet er avhengig av skoleslag, men generelt sett kan man si at all undervisningserfaring telles med, uansett om det var vikartimer mens du studerte. Du skal også ha ansiennitet for hvert barn du har vært hjemme med. I grunnskolen teller de med det aller meste av kommunale jobber. Det beste du kan gjøre er å samle inn attester fra alle arbeidsgivere, lage en nøyaktig oversikt, og håpe på det beste. Jeg fikk f.eks. 12 mnd ansiennitet for en helge- og feriejobb som museumsvakt. :D
Årsrammer
Noen fag krever mer forberedelser og etterarbeid enn andre. Derfor har en norsklærer færre undervisningstimer i løpet av et år enn en kroppsøvingslærer. Forskjellen på antall timer kalles nå årsramme (tidligere het det leseplikt). Årsrammen er et mål for hvor mange undervisningstimer man skal ha i løpet av et år hvis man kun underviser i dette faget.
Norsk og samisk de to siste årene på vgs har lavest årsramme (662). Dvs at de gir færrest undervisningstimer i løpet av året, og dermed høyest lønn for en vikarlærer. På barneskolen regnes alle fagene for å være like krevende, og årsrammen er derfor den samme (988). Dvs at en barneskolelærer underviser 366 timer mer i året enn en som bare har norsk de to siste årene på vgs. Det vil også si at en vikarlærer får 30 prosent mindre betalt for en time på barneskolen, som for en norsktime på vg2 og 3.
Her ligger en oversikt over alle årsrammene, her kan du gå direkte inn på grunnskolen, og her finner du årsrammene for vgs.
Tillegg for kontaktlærere er minimum 10 000 i året, samlingsstyrere/fagledere har ofte mellom 1000 og 5000 i året. Rådgivere/sosiallærere skal ha minst 12 000 i året.
Her er den oppdaterte minstelønnstabellen for 2012 slik.
Utregning av timelønn
Når du har funnet ut hvilken stillingstittel du skal ha, og hva årsrammen blir, kan du bruke denne kalkulatoren fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Lønna som kommer ut tilsier en undervisningstime på 45 minutter, så du må regne litt om hvis du har hatt en kortere eller lengre økt.
Noen regneeksempler:
1) Du har 4 års utdannelse fra universitetet (adjunkt), vært hjemme med barna i 3 år, og har jobbet som assistent i en barnehage i 2 år (5 års ansiennitet). Hvis du jobber på barneskolen (årsramme 988) en dag med 4 undervisningstimer, vil du få 1078,72 kr (brutto).
2) Du har master i samfunnsfag (lektor) og tar på deg en vikartime i fransk på vg1 (årsramme 739). Du har ingen barn, og har aldri gjort et dagsverk i ditt liv (ingen ansiennitet). Bruttolønn: 382,30 kr.
lørdag 21. november 2009
Økonomidiskusjonsfora
fredag 20. november 2009
Oversettingsjobb - iso translations
Hvis du har lyst til å prøve deg som oversetter, er Iso Translations et enkelt selskap å starte hos. Last ned programvaren som finnes her, registrer deg som ny bruker, og send inn en prøveoversettelse. Programvaren er trygg å laste ned, og du får ingen spammailer hvis du krysser av for at du ikke er tilgjengelig.
Du kan kun oversette til morsmålet ditt (målspråk/target language), men du kan oversette fra flere kildespråk (source language).
Fordeler: Det er enkelt å få jobb, du velger selv når og hvor mye du jobber. Hvis du ikke kan jobbe en periode, så lar du rett og slett la være å ta på deg oppdrag. Det kan også være svært lærerikt. Alt jeg har funnet av informasjon om selskapet tilsier at de betaler lønna når de skal, det er ganske mange nordmenn som jobber med dette, og når jeg har chattet med dem gjennom denne programvaren, så sier de også at selskapet er til å stole på.
Ulemper: Lønna er veldig lav; du får betalt pr. ord, og med mindre du jobber raskere enn supermann blir timelønna godt under 100 kr/timen. Det er ikke alltid så mange oppdrag tilgjengelig, og de oppdragene det er flest av går ut på å oversette bruksanvisninger for avanserte tekniske innretninger. Jeg brukte derfor maaaange timer på å forstå hva en av dem egentlig handlet om, før jeg kunne oversette dokumentet til norsk.
Du kan kun oversette til morsmålet ditt (målspråk/target language), men du kan oversette fra flere kildespråk (source language).
Fordeler: Det er enkelt å få jobb, du velger selv når og hvor mye du jobber. Hvis du ikke kan jobbe en periode, så lar du rett og slett la være å ta på deg oppdrag. Det kan også være svært lærerikt. Alt jeg har funnet av informasjon om selskapet tilsier at de betaler lønna når de skal, det er ganske mange nordmenn som jobber med dette, og når jeg har chattet med dem gjennom denne programvaren, så sier de også at selskapet er til å stole på.
Ulemper: Lønna er veldig lav; du får betalt pr. ord, og med mindre du jobber raskere enn supermann blir timelønna godt under 100 kr/timen. Det er ikke alltid så mange oppdrag tilgjengelig, og de oppdragene det er flest av går ut på å oversette bruksanvisninger for avanserte tekniske innretninger. Jeg brukte derfor maaaange timer på å forstå hva en av dem egentlig handlet om, før jeg kunne oversette dokumentet til norsk.
onsdag 18. november 2009
Norske microstocksider
Det fins dusinvis av bildebyråer rundt omkring i verden, men det er faktisk tre relativt gode microstocksider som er norske.
I et tidligere innlegg har jeg forklart hvordan microstock virker, men kort sagt går det ut på å laste opp bilder til ei nettside, og så motta mellom 1 og 20 kr hver gang noen ønsker å laste dem ned.
Det er veldig stor forskjell på brukervennligheten på de ulike sidene, og for en nybegynner vil jeg anbefale å begynne med Yaymicro. Det er ei norsk side, drevet av folk som tidligere har jobbet for Scanpix. Alle instruksjoner og all informasjon finnes dermed på norsk, i tillegg til engelsk (og kinesisk :)). Opplastingen er enkel og intuitiv, og det er veldig lite informasjon man trenger å fylle inn for hvert bilde. I tillegg har de en fantastisk rask godkjennelsesprosess. Hvis jeg laster opp et bilde om kvelden, så ligger det klart til salg neste morgen. Jeg trodde faktisk at de hadde en bug på sidene sine, fordi bildene plutselig var borte fra godkjennelseskøa. Fra Dreamstime er jeg vant med at det kan ta 4-5 dager, til bortimot ei uke, før jeg får beskjed om bildene er gode nok. Her tok det noen timer.
Du må skrive tittel, beskrivelse og søkeord på engelsk, men ellers passer dette bildebyrået fint for nordmenn som foretrekker å bruke sitt eget språk.
Folk som driver med dette profesjonelt rapporterer at det er få vanlige salg, yay er små og ferske i gamet ennå. Men hvis du laster opp minst 100 gode bilder, kan du få solgt bildene dine til macro-priser også. Og her forteller proffene at de har tjent 200-500 kr på noen måneder. Dette prosjektet er i startgropa, og inntjeningene er økende.
Crestock er de av de norske som har kjørt hardest ut internasjonalt. De fikk tidlig med seg Yuri Arcurs (en av de aller største kanonene innen microstock), og de har fått innpass i mange norske blad og nettsteder. Dessverre er ikke kommunikasjonen mot fotografene like god, mange klager over de strenge kvalitetskravene til bildene, og i det siste er det også folk som har fått problemer både med å laste opp bilder og få utbetalt pengene sine. Så jeg velger å ikke laste opp noe til Crestock akkurat nå.
Scanstockphoto.com er den tredje microstocksiten som har hovedkontor i Norge. De er små, treige til å se på bildene du sender inn, og det er relativt få salg der. Men det er realtivt enkelt å laste opp bilder, og hvis man legger inn søkeord og tittel i IPTC-dataene og bruker ftp for å overføre bildene, så tar det ikke noe ekstra tid å legge dem inn der også. Du kan også få pengene rett inn på en norsk bakkonto, istedenfor å gå via paypal o.l. Men med mindre de får opp hastigheten tror jeg ikke at jeg gidder å laste opp så mye mer dit.
I et tidligere innlegg har jeg forklart hvordan microstock virker, men kort sagt går det ut på å laste opp bilder til ei nettside, og så motta mellom 1 og 20 kr hver gang noen ønsker å laste dem ned.
Det er veldig stor forskjell på brukervennligheten på de ulike sidene, og for en nybegynner vil jeg anbefale å begynne med Yaymicro. Det er ei norsk side, drevet av folk som tidligere har jobbet for Scanpix. Alle instruksjoner og all informasjon finnes dermed på norsk, i tillegg til engelsk (og kinesisk :)). Opplastingen er enkel og intuitiv, og det er veldig lite informasjon man trenger å fylle inn for hvert bilde. I tillegg har de en fantastisk rask godkjennelsesprosess. Hvis jeg laster opp et bilde om kvelden, så ligger det klart til salg neste morgen. Jeg trodde faktisk at de hadde en bug på sidene sine, fordi bildene plutselig var borte fra godkjennelseskøa. Fra Dreamstime er jeg vant med at det kan ta 4-5 dager, til bortimot ei uke, før jeg får beskjed om bildene er gode nok. Her tok det noen timer.
Du må skrive tittel, beskrivelse og søkeord på engelsk, men ellers passer dette bildebyrået fint for nordmenn som foretrekker å bruke sitt eget språk.
Folk som driver med dette profesjonelt rapporterer at det er få vanlige salg, yay er små og ferske i gamet ennå. Men hvis du laster opp minst 100 gode bilder, kan du få solgt bildene dine til macro-priser også. Og her forteller proffene at de har tjent 200-500 kr på noen måneder. Dette prosjektet er i startgropa, og inntjeningene er økende.
Crestock er de av de norske som har kjørt hardest ut internasjonalt. De fikk tidlig med seg Yuri Arcurs (en av de aller største kanonene innen microstock), og de har fått innpass i mange norske blad og nettsteder. Dessverre er ikke kommunikasjonen mot fotografene like god, mange klager over de strenge kvalitetskravene til bildene, og i det siste er det også folk som har fått problemer både med å laste opp bilder og få utbetalt pengene sine. Så jeg velger å ikke laste opp noe til Crestock akkurat nå.
Scanstockphoto.com er den tredje microstocksiten som har hovedkontor i Norge. De er små, treige til å se på bildene du sender inn, og det er relativt få salg der. Men det er realtivt enkelt å laste opp bilder, og hvis man legger inn søkeord og tittel i IPTC-dataene og bruker ftp for å overføre bildene, så tar det ikke noe ekstra tid å legge dem inn der også. Du kan også få pengene rett inn på en norsk bakkonto, istedenfor å gå via paypal o.l. Men med mindre de får opp hastigheten tror jeg ikke at jeg gidder å laste opp så mye mer dit.
mandag 2. november 2009
Bilder solgt i oktober
I denne tråden på microstockgroup er det mange som rapporterer om nedgang i salg på Dreamstime. Det stemmer godt med mine egne tall. Fra september til oktober sank antallet salg med 30%, og inntjeningen sank med 16%. Vanligvis skal oktober være en minst like godt måned som september, og så pleier det å være en nedadgående trend mot jul. Hvis denne trenden fortsetter må jeg revurdere hvorvidt jeg skal legge ut de folketomme bildene mine hos flere selskaper. Husbonden har registrert seg hos fotolia og dreamstime nå, så da kan jeg se hvordan hans salg utvikler seg framover. Forhåpentligvis klarer han også å bli godkjent hos istock og shutterstock, det er der de store pengene er. (I den grad man kan snakke om store penger i microstockbransjen ;)).
søndag 1. november 2009
Billig bad
Vi kjøpt oss hus for et par år siden. Det var vel ikke registrert som et oppussingsobjekt, men vi har absolutt nok å holde på med. Kjelleren var halvferdig og 1. etg er utslitt (kjøkkenskuffene faller fra hverandre med jevne mellomrom, tapeten faller av veggene og det er hull i gulvbelegget). Vi tar oppussingen sakte, og vi gjør det billig. Planen er å aldri flytte igjen i mitt liv, så det vi gjør er kun for vår egen del, ikke for å øke verdien på eiendommen. Dermed kan vi også ta noen lettvinte løsninger og se hvor lenge de holder. Kjelleren skal bli utleiedel, så forhåpentligvis tjener vi inn igjen det vi bruker der.
Når man skal pusse opp bad legger man merke til alle skrekkhistoriene om mugg, vannskader, millionkostnader ovs. Og alle steder står det at man MÅ følge våtromsnormen, man MÅ bruke fagfolk osv. Men er det egentlig nødvendig?
Det som ofte ikke kommer fram er at et bad med dusjkabinett ikke er et våtrom på samme måte som et bad hvor man dusjer rett på veggen. Har man dusjkabinett så skal det skje en ulykke for at man får en lekkasje. Med dusjing på fliser er lekkasje normaltilstanden (fugene fungerer som en svamp), og man må på en måte lage et dusjkabinett ut av hele badet.
Badet vårt ligger i vår egen kjeller. Det er murgolv, den ene veggen er yttervegg (også mur) og rommene rundt er bare delvis innredet. Eventuelle lekkasjer vil kun gå ut over oss selv, vi vil ikke være nødt til å erstatte noe for noen naboer.
På grunn av dette bestemte vi oss for å velge billigste løsning, og gjøre jobben helt selv.
Alt rørarbeidet var gjort fra før. Det samme gjelder varmekablene og det elektriske. Veggene hadde sponplater, noe som kanskje ikke er ideelt, men det funker sikkert i mange år.
gulv
Det naturlige stedet å begynne var gulvet. Det eneste som holder helt tett, er billig, og er enkelt å rengjøre, er vinyl. Baderomsvinyl finnes i to tykkelser, og dermed to prisklasser. Den tynneste (og billigste) var bra nok til oss. Den var også mye enklere å legge enn det tykke belegget proffene bruker. Hvis vi begynner å kaste kniver i gulvet vil belegget vi har valgt lettere få hull enn proffbelegget. Men siden vi ikke har planer om å drive sirkus i kjelleren tror jeg det skal gå helt fint.
6 kvm gulv (inkl lim) havnet på 1500 kr.
tak
Det var allerede lagt panel i taket, så et par strøk med våtromsmaling var alt som skulle til der. Pris? Noen hundrelapper.
vegger
Veggene krevde mye tankevirksomhet. Et alternativ ville være å legg vinyl der også. Det ville blir vanntett, men vi våget virkelig ikke å prøve oss på noe sånt på egenhånd. Det kunne lett blitt skjevt og rart.
Pris: 5000,- (inkl. lim og membran)
inventar
Vasken var den første som kom i hus. Det var åpningstilbud på en byggvarehandel i byen, og vi fikk vask, skap og spegl til 1000,-.
Doen var det neste. Det kommer innimellom supertilbud til 5-600 kr, men ved nærmere inspeksjon var de toalettene av dårlig kvalitet. Ved å følge litt med på finn kom vi over noen som solgte en helt ny do fra Gustavsberg som hadde stått og samlet støv i et uthus i et års tid.
Pris: 1000,-
Dusjkabinettet var litt vanskeligere å få fatt på. De få som ble lagt ut på finn ble revet vekk i løpet av noen få timer, og mye av det billigste i butikkene var enten for stort eller av dårlig kvalitet. På boligmesse hadde Trendshopper tilbud på en buet dusj til 2900,- som ser ut til å være av bra kvalitet. Dessverre er det noe leveringstid, men forhåpentligvis er alt på plass til jul. :)
Svigermor lånte oss 10 000 slik at vi skulle kunne gå i gang med badet ganske kjapt. Da overflatene var i orden, var mesteparten av de pengene borte. Tilfeldigvis hadde jeg bursdag i de tidene, og da familien min spurte meg om hva jeg ønsket meg, var svaret klart: en do. Så vi fikk 5000 til baderomsinventar. Alt i alt, når man regner med lister, lamper, termostat, knagger og alt småtteriet som man plutselig mangler når man gjør noe man aldri har gjort før, så har vi altså brukt 15 000 kr. Det er slett ikke så ille for et helt ok bad. Sannsynligvis holder det tett til vi flytter på gamlehjem, men skulle det gå lekk om en 10-20 år så har vi nok råd til å leie noen til å fikse det.
Målet er leie ut kjelleren. Vi kan regne med en husleie på minst 3500,- Da vil det ta oss 5 måneder å tjene inn igjen badet.
Når man skal pusse opp bad legger man merke til alle skrekkhistoriene om mugg, vannskader, millionkostnader ovs. Og alle steder står det at man MÅ følge våtromsnormen, man MÅ bruke fagfolk osv. Men er det egentlig nødvendig?
Det som ofte ikke kommer fram er at et bad med dusjkabinett ikke er et våtrom på samme måte som et bad hvor man dusjer rett på veggen. Har man dusjkabinett så skal det skje en ulykke for at man får en lekkasje. Med dusjing på fliser er lekkasje normaltilstanden (fugene fungerer som en svamp), og man må på en måte lage et dusjkabinett ut av hele badet.
Badet vårt ligger i vår egen kjeller. Det er murgolv, den ene veggen er yttervegg (også mur) og rommene rundt er bare delvis innredet. Eventuelle lekkasjer vil kun gå ut over oss selv, vi vil ikke være nødt til å erstatte noe for noen naboer.
På grunn av dette bestemte vi oss for å velge billigste løsning, og gjøre jobben helt selv.
Alt rørarbeidet var gjort fra før. Det samme gjelder varmekablene og det elektriske. Veggene hadde sponplater, noe som kanskje ikke er ideelt, men det funker sikkert i mange år.
gulv
Det naturlige stedet å begynne var gulvet. Det eneste som holder helt tett, er billig, og er enkelt å rengjøre, er vinyl. Baderomsvinyl finnes i to tykkelser, og dermed to prisklasser. Den tynneste (og billigste) var bra nok til oss. Den var også mye enklere å legge enn det tykke belegget proffene bruker. Hvis vi begynner å kaste kniver i gulvet vil belegget vi har valgt lettere få hull enn proffbelegget. Men siden vi ikke har planer om å drive sirkus i kjelleren tror jeg det skal gå helt fint.
6 kvm gulv (inkl lim) havnet på 1500 kr.
tak
Det var allerede lagt panel i taket, så et par strøk med våtromsmaling var alt som skulle til der. Pris? Noen hundrelapper.
vegger
Veggene krevde mye tankevirksomhet. Et alternativ ville være å legg vinyl der også. Det ville blir vanntett, men vi våget virkelig ikke å prøve oss på noe sånt på egenhånd. Det kunne lett blitt skjevt og rart.
Malt panel ville gitt en gammeldags og fin overflate. Det ville ikke blitt vanntett, og prisen på skikkelig panel + maling ville endt på rundt 6000,-
Våtromstapet og våtromsstrie er to greie alternativer i forhold til vanntetthet, men husbonden la ned veto. Han tror ikke han hadde klart å få skjøtene bra nok, og særlig på våtromsstria ville arbeidet tatt lang tid.
Fibo-Trespo har våtromsplater som er vanntette. Prisen på dem ville kommet på over 7000 kr. Dessverre var veggene ganske skjeve, så det ville ikke blitt enkelt å få overgangene fine.
Aqua-tile har vannfaste våtromsplater. De trekker ikke vann, de tåler mye, men er ikke beregnet til våtsoner (altså til å dusjes på). Siden vi skal ha dusjkabinett er de utmerket til vårt bruk. Særlig når vi la på smøremembran på veggen under skjøtene. Platene er mye tynnere enn de fra Fibo-Trespo, og lettere å tilpasse skjeve vegger. De tåler lite, særlig under frakt. Heldigvis fikk vi dem fraktet til døra, for den nederste platen ble skadet. Byggkjøp tok på seg ansvaret, og vi fikk en ny plate gratis.Pris: 5000,- (inkl. lim og membran)
inventar
Vasken var den første som kom i hus. Det var åpningstilbud på en byggvarehandel i byen, og vi fikk vask, skap og spegl til 1000,-.
Doen var det neste. Det kommer innimellom supertilbud til 5-600 kr, men ved nærmere inspeksjon var de toalettene av dårlig kvalitet. Ved å følge litt med på finn kom vi over noen som solgte en helt ny do fra Gustavsberg som hadde stått og samlet støv i et uthus i et års tid.
Pris: 1000,-
Dusjkabinettet var litt vanskeligere å få fatt på. De få som ble lagt ut på finn ble revet vekk i løpet av noen få timer, og mye av det billigste i butikkene var enten for stort eller av dårlig kvalitet. På boligmesse hadde Trendshopper tilbud på en buet dusj til 2900,- som ser ut til å være av bra kvalitet. Dessverre er det noe leveringstid, men forhåpentligvis er alt på plass til jul. :)
Svigermor lånte oss 10 000 slik at vi skulle kunne gå i gang med badet ganske kjapt. Da overflatene var i orden, var mesteparten av de pengene borte. Tilfeldigvis hadde jeg bursdag i de tidene, og da familien min spurte meg om hva jeg ønsket meg, var svaret klart: en do. Så vi fikk 5000 til baderomsinventar. Alt i alt, når man regner med lister, lamper, termostat, knagger og alt småtteriet som man plutselig mangler når man gjør noe man aldri har gjort før, så har vi altså brukt 15 000 kr. Det er slett ikke så ille for et helt ok bad. Sannsynligvis holder det tett til vi flytter på gamlehjem, men skulle det gå lekk om en 10-20 år så har vi nok råd til å leie noen til å fikse det.
Målet er leie ut kjelleren. Vi kan regne med en husleie på minst 3500,- Da vil det ta oss 5 måneder å tjene inn igjen badet.
Billig maling
Vi kjøpt oss hus for et par år siden. Det var vel ikke registrert som et oppussingsobjekt, men vi har absolutt nok å holde på med. Kjelleren var halvferdig og 1. etg er utslitt (kjøkkenskuffene faller fra hverandre med jevne mellomrom, tapeten faller av veggene og det er hull i gulvbelegget). Vi tar oppussingen sakte, og vi gjør det billig. Planen er å aldri flytte igjen i mitt liv, så det vi gjør er kun for vår egen del, ikke for å øke verdien på eiendommen. Dermed kan vi også ta noen lettvinte løsninger og se hvor lenge de holder.
Da barnerommet skulle pusses opp var jeg innom en del malingsbutikker og kjøpte små prøvebokser og bokser med feilmerket maling. Etter mye om og men bestemte vi oss for en farge, og kjøpte noe billig maling med den riktige blandingen. Så sto vi der etterpå, med masse småbokser, rester av hvitmaling fra taket og pasteller fra veggene. Hva skulle vi gjøre med alt dette? Kontoret mitt kunne trengt en liten oppshining, så vi helte rett og slett alle malingsslumpene sammen i ei stor bøtte, blandet dem godt og smørte på veggene. Det holdt akkurat! Og fargen er helt nydelig. :)
Da barnerommet skulle pusses opp var jeg innom en del malingsbutikker og kjøpte små prøvebokser og bokser med feilmerket maling. Etter mye om og men bestemte vi oss for en farge, og kjøpte noe billig maling med den riktige blandingen. Så sto vi der etterpå, med masse småbokser, rester av hvitmaling fra taket og pasteller fra veggene. Hva skulle vi gjøre med alt dette? Kontoret mitt kunne trengt en liten oppshining, så vi helte rett og slett alle malingsslumpene sammen i ei stor bøtte, blandet dem godt og smørte på veggene. Det holdt akkurat! Og fargen er helt nydelig. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)