Hvorfor selger jeg meg så billig?

Jeg begynte å svare på en kommentar fra Thor på det forrige innlegget mitt, men fant ut at dette spørsmålet fortjener sitt eget innlegg.

[quote]Kan jeg spørrre hvorfor du ikke tar deg betalt i forhold til frilanssatsene når du selger bilder? Du hadde nok solgt færre, men med litt jobb hadde du sikkert tjent mer også. I tilleg vil du ikke undergrave dem som faktisk skal leve av foto. [/quote]

Før i tiden (den gang jeg var ung ;)) var fotografering en profesjon, men lang utdannelse, dyre investeringer og store driftsutgifter. Det var himmelvid forskjell på hobbyfotografer som gikk rundt med point-and-shoot-kameraer, og de profesjonelle som hadde speilrefleks og eget mørkerom. Det var svært vanskelig å få tak i så gode kameraer og ta nok bilder til at man kunne få innpass hos de store bildebyråene. Du hadde store løpende utgifter til film og framkalling, og skulle du selge bildene til andre enn de lokale avisene, måtte du sende fra deg negativer. Ofte var det det eneste eksemplaret du hadde av bildet.

Så kom datamaskinene, digitalisering av analoge bilder, digitalkameraer osv. Utstyrsprisene raste, og de løpende utgiftene gikk nesten ned i 0. Det er ikke lengre nødvendig å sende bilder fram og tilbake og rundt omkring, du laster dem bare opp på skjermen, gjør alt arbeidet der og da, og sender det over bredbåndslinja di til et bildebyrå.

Men fremdeles forventer de gamle stockfotografene å få samme pris for bildene sine! Alle kan klare å ta et bilde av ei krukke med penger. Det tar kort tid, og krever ikke noen dyre modeller eller props. Hvorfor mener man da at man skal kunne kreve mange tusen for et slikt bilde?

En ting er RM. Da selger man eneretten til å bruke bildet i en viss periode. Dette alternativet er kun tilgjengelig i macrostock, og prisene er som regel høye (noen hundrelapper og oppover til 100 000 kr - klassen). Men det området hvor microstock har begynt å utkonkurrere de andre, er i RF. Altså bilder som kan brukes relativt fritt, men samtidig så kan man risikere at konkurrenten kjøper nøyaktig samme bildet og bruker det i sin reklame. Fotografen kan bare regne med å selge et RM-bilde én gang, men RF-bildene kan selges til flere tusen forskjellige kunder, gjerne flere ganger om dagen.

Jonathan Ross er en vellykket stockfotograf som har gått over fra ren macrostock, til også å selge microstock. Han går gjennom bildene sine etter en arbeidsdag, og sorterer dem i tre kategorier:

a) RM-bildene. Blinkskuddene. Toppen av kremkaka. Jeg tror han skrev et sted at etter en hel dag i studioet, med masse modeller og assistenter, kunne han sitte igjen med 1-3 slik bilder.

b) RF-bildene til macrostock. De perfekte bildene der alle smiler, alt ser bra ut, og det ikke fins noen detaljer å pirke på.

c) RF-bildene til microstock. Her havner røkla. De bildene som er helt greie, men som han i gamle dager ville latt bli igjen på harddisken.


Hadde jeg begynt omigjen i dag, ville jeg gjort ting mer på J. Ross sin måte. Jeg har flere bilder som er unike, og aldri kommer til å selge i store kvanta:


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com

Disse burde helt klart blitt sendt til en macroside. Alamy.com er en av de få sidene som er åpne for amatører. Men de vanlige isolerte bildene mine, og bildene av unger som leiker i snøen, de hører hjemme i microstock.


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com

Det kostet meg svært lite i tid og penger å ta dem, det fins 100vis av lignende bilder rundt omkring. De er ikke så unike at noen ville valgt å betale 10 000 kr for dem. Men 24 folk har funnet ut at isfjellbildet mitt kan fungere for dem, og det har gitt meg en inntekt på 250 kr. På en macroside ville det nok bare blitt liggende innimellom alle de andre.


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com

2009-tall i microstock

Dreamstime 2009:
Opplastede bilder: 326
Godkjente bilder: 212
Antall salg: 157
Inntekt: 167,77 $ (965,86 NOK)
RPI (inntekt pr. bilde, inkludert de som ikke ble godkjente): 0,65 $ (3,74 NOK)

Dreamstime totalt siden juni 2008
Opplastede bilder: 390
Godkjente bilder: 229
Antall salg: 173
Inntekt: 188,76 $ (1086,71 NOK)
RPI (inntekt pr. bilde, inkludert de som ikke ble godkjente): 0,59 $ (3,39 NOK)



De andre microstocksitene har ikke begynt å gi noen inntekter ennå. Det blir spennende å se hva som skjer på nyåret. Det er ihvertfall morsomt å se at bilder som blir avvist på et sted, blir godkjente på et annet.

Har funnet et av bildene mine!

Jeg har nå solgt 170 bilder, og for første gang har jeg funnet et av dem i bruk.


© Photographer: Gaja | Agency: Dreamstime.com

Dette bildet ble tatt da eldstejenta var på sykehus pga spysyka. Hun lå for det meste og sov, og jeg hadde god tid til å ta bilder. Og nå er det brukt i en artikkel om å spare penger på sykehusene. Jeg lurer på hva de tre andre som har kjøpt bildet har brukt det til.

Lønn på dagen

God jul!

Jeg kom over denne bedriften på jobbsidene til vg.no: http://losang.no/
Det finnes mange vikarbyråer, men det som gjør at disse skiller seg ut, er at de tilbyr å betale deg dag for dag. De tilbyr arbeidsoppgaver innen de fleste områder, og låner også bort verneutstyr hvis man trenger det.

Jeg har ikke noen personlig erfaring med disse, men det ser jo ut som er grei måte å tjene noen kroner hvis man trenger litt ekstra penger en dag. Og når de har holdt på i 40 år, tilbyr jobber i det offentlige (lærervikar) og blir omtalt av Universitas bør det jo være ganske reelt. I Universitas-artikkelen nevner de også to andre måter å tjene penger fra dag til dag:
Terminalservice (lager- og sjaue-jobber) og Dagsen (drevet av NAV).

Jeg vet ikke noe særlig om disse, men det er kanskje noen Oslo-boere som har erfaring med dem?

Godkjent på istock!

Istock.com er microstockindustriens eldste og mest lønnsomme firma (tet i tet med Shutterstock). De har høye kvalitetskrav for hvilke bilder de tar imot, og ingen får begynne å laste opp bilder før de har levert 3 bilder som opptaksprøve. Etter å ha lest mange frustrerte innlegg fra folk som strevde med å komme seg innenfor, bestemte jeg meg for å vente med å søke. Mange hadde prøvd både tre og fire ganger, og hver gang du får avslag er det en lengre karanteneperiode. Jeg brukte et år på å lære så mye som mulig om fotografering og microstock, og forrige uke sendte jeg inn disse tre bildene:










Resultat: Godkjent på første forsøk!!! Gjett om jeg er stolt! Nå gjelder det bare å få flest mulig bilder godkjent for salg, og vente på at pengene skal strømme inn (hehe, vanlig gjennomsnitt er 1 dollar/bilde/måned. Med en maksgrense på 50 bilder i måneden tar det nok ei stund før jeg blir rik :))


Og før jeg rakk å bli ferdig med dette innlegget, hadde jeg jaggu oppnådd det andre store målet for 2009 også: Siden jeg begynte med microstockbilder har jeg tjent over 200 dollar. Grafen for antall salg i kvartalet går nesten rett opp. Nå som jeg er inne på istock kan jeg håpe at veksten fortsetter i samme tempo i 2010. :D Da vil 3000 kr innen utgangen av 2010 være et nøkternt mål (jeg tjener allerede 100 kr/mnd, en økning til 150 kr vil kreve litt flere bilder på litt flere siter, men ikke mer enn jeg kan klare på toppen av en vanlig jobb).

På pengevett.com er det for tiden en tråd hvor man oppfordres til å finne nye måter å tjene eller spare 1000 kr i måneden. Kanskje er det ikke så mange år til jeg har en fast inntekt på den summen fra microstock?

Inntjening november

I november brukte jeg tiden på å lage nye kontoer, fjerne folketomme bilder fra gaja-kontoen hos Dreamstime og laste dem opp på de forskjellige kavring-kontoene hos Fotolia, Yay, Scanstock, Bigstock og Dreamstime. I tillegg har jeg søkt om å få laste opp hos Shutterstock, Istock og Canstock. Får jeg en fot innenfor hos Istock og Shutterstock vil inntektene lett kunne dobles! Men de har ganske høye kvalitetskrav.

I utgangspunktet er dette en hobbyinntekt, og dermed ikke skattbart. Den norske stat er ikke interessert i at alle og enhver skal lage seg enkeltmannsforetak (ENK) og trekke fra kamerautgifter på skatten. Men nå ser jeg at pilene peker såpass oppover at med noenlunde arbeidsinnsats kan vi gå i pluss om et års tid. Derfor har jeg nå sendt inn endringsmelding for husbondens ENK slik at vi kan trekke fra kamera, stativ, minnekort, objektiver, datamskiner osv på sjølmeldinga for 2009. Det kan bli noen fine tusenlapper igjen på skatten neste høst. :)

Det at jeg ikke lastet opp nye bilder, men heller fjernet noen, førte til litt nedgang i inntektene hos Dreamstime. 17 solgte bilder (pluss ett jeg kjøpte selv), og 16 dollar (90 NOK) i inntjening.

Hvorfor kjøper jeg mine egne bilder? Dreamstime selger også forstørrelser, både som plakater og på kanvas. Så når jeg uansett tenkte å framkalle noen bilder som julegaver, kunne jeg likegodt bruke inntektene mine på Dreamstime til å kjøpe forstørrelsene derfra. Så nå er jeg spent på kvaliteten og leveringshastigheten. :)

Lærerlønn

(Oppdatert i 2012) Vurderer du å ta noen vikartimer i skolen? Har du fått en lønnsslipp du skjønner lite og ingenting av? Har du skrevet under på en 10-siders kontrakt på en privatskole og lurer på hvorfor du har så mye større arbeidspress enn de som jobber i det offentlige?

Timelønna til en lærer er avhengig av tre faktorer:
-Utdannelse og erfaring
-Undervisningsfag (ikke hvilke du har kompetanse til, men hvilket fag du skal ha lønn for der og da)
-Skoletrinn

Utdannelse
Titlene du kan få som lærer er:
7960 Lærer uten godkjent utdanning
7961 Lærer (3 år høyere utdanning)
7962 Adjunkt (4 år)
7963 Adjunkt med tilleggsutdanning (5 år)
7965 Lektor (Hovedfag/master)
7966 Lektor med tilleggsutdanning (hovedfag normert til 6 år)

Lektor med tillegg er i praksis forbeholdt dem med gammeldags hovedfag, fordi studietiden skal være normert til minst 6 år. De aller fleste mastergrader er normert til 5år. Men hvis du har en master + et grunnfag vil du rykke opp. (Kilde: hovedtariffavtalen, s. 92).
Du skal ha lønn etter utdanning, uavhengig av om du har pedagogikk. Men du kan ikke få fast ansettelse uten PPU/ped.sem.

Ansiennitet
Hva som regnes som ansiennitet er avhengig av skoleslag, men generelt sett kan man si at all undervisningserfaring telles med, uansett om det var vikartimer mens du studerte. Du skal også ha ansiennitet for hvert barn du har vært hjemme med. I grunnskolen teller de med det aller meste av kommunale jobber. Det beste du kan gjøre er å samle inn attester fra alle arbeidsgivere, lage en nøyaktig oversikt, og håpe på det beste. Jeg fikk f.eks. 12 mnd ansiennitet for en helge- og feriejobb som museumsvakt. :D


Årsrammer
Noen fag krever mer forberedelser og etterarbeid enn andre. Derfor har en norsklærer færre undervisningstimer i løpet av et år enn en kroppsøvingslærer. Forskjellen på antall timer kalles nå årsramme (tidligere het det leseplikt). Årsrammen er et mål for hvor mange undervisningstimer man skal ha i løpet av et år hvis man kun underviser i dette faget.

Norsk og samisk de to siste årene på vgs har lavest årsramme (662). Dvs at de gir færrest undervisningstimer i løpet av året, og dermed høyest lønn for en vikarlærer. På barneskolen regnes alle fagene for å være like krevende, og årsrammen er derfor den samme (988). Dvs at en barneskolelærer underviser 366 timer mer i året enn en som bare har norsk de to siste årene på vgs. Det vil også si at en vikarlærer får 30 prosent mindre betalt for en time på barneskolen, som for en norsktime på vg2 og 3.

Her ligger en oversikt over alle årsrammene, her kan du gå direkte inn på grunnskolen, og her finner du årsrammene for vgs.

Tillegg for kontaktlærere er minimum 10 000 i året, samlingsstyrere/fagledere har ofte mellom 1000 og 5000 i året. Rådgivere/sosiallærere skal ha minst 12 000 i året.

Her er den oppdaterte minstelønnstabellen for 2012 slik.

Utregning av timelønn
Når du har funnet ut hvilken stillingstittel du skal ha, og hva årsrammen blir, kan du bruke denne kalkulatoren fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Lønna som kommer ut tilsier en undervisningstime på 45 minutter, så du må regne litt om hvis du har hatt en kortere eller lengre økt.

Noen regneeksempler:
1) Du har 4 års utdannelse fra universitetet (adjunkt), vært hjemme med barna i 3 år, og har jobbet som assistent i en barnehage i 2 år (5 års ansiennitet). Hvis du jobber på barneskolen (årsramme 988) en dag med 4 undervisningstimer, vil du få 1078,72 kr (brutto).

2) Du har master i samfunnsfag (lektor) og tar på deg en vikartime i fransk på vg1 (årsramme 739). Du har ingen barn, og har aldri gjort et dagsverk i ditt liv (ingen ansiennitet). Bruttolønn: 382,30 kr.