Hva gjør du hvis du våkner en morgen, full av energi, med ingenting som binder deg til hjemmet (ungene er i barnehagen/skolen/er fremdeles bare et glimt i sin fars øye) og du bestemmer deg for å finne en jobb?
Siden jeg liker å jobbe kun for jobben sin del, og bryr meg særdeles lite om lønnsnivå, status eller forutsigbarhet, har jeg rukket å teste en del av de typiske "studentyrkene":
OMSORGSARBEIDER
De aller aller fleste som jobber på sykehjem, aldershjem, eller andre steder hvor man tar seg av folk som ikke klarer seg selv, er ufaglærte. Det er nesten alltid en skrikende mangel etter hoder og hender, og når de ikke får tak i sykepleiere, så nøyer de seg med nesten hvilke hender som helst.
Hvordan får du jobb?
Mange kommuner har en standardsøknad du kan sende for å sette deg på vikarlista. Men de fleste steder er det nok å bare stikke innom eller ringe til et eldresenter, og så veileder de deg videre.
Først blir du satt opp på 3 opplæringsvakter. Da har du ikke noe ansvar, du skal bare følge etter en som kan dette og lære mest mulig (og gjerne hjelpe litt til samtidig, da). Du får selvsagt betalt for disse vaktene.
Flere steder har innført elektroniske kalendre, slik at du kan logge deg inn på et nettsted og krysse av på de vaktene du vil ha. Er det dager de har veldig manko, kan systemet sende ut en automatisk epost eller sms. Helt genialt!
Fordelen med disse jobbene er at du kan jobbe døgnet rundt, alt ettersom hva som passer deg best. Du får nesten garantert ikke fast fulltidsstilling, men du kan få mer enn nok ekstravakter til å klare deg.
Hva gjør du?
På dagtid blir det mye kontakt med pasientene; stell (inkludert vasking og dohjelp), mat, turgåing... (her har jeg lite personlig erfaring). På natta gjelder det å holde det mest mulig stille, overbevise pasientene om at de skal sove, trøste de som får mareritt, og hjelpe enkelte med doturer eller tisseflasketømming. Med mindre du har sykepleierutdanning skal du ikke være borti noen medisiner. Blir du bedt om å dele ut noe som helst skal du si nei.
Hvor mye tjener du?
Grunnlønna er elendig. Med full ansiennitet og nattillegg havnet jeg på 160 kr/timen (ufaglært). Så jeg tør ikke tenke på hva en ungdom tjener på dagtid.
Hvem passer det for?
Ikke meg, ihvertfall. Jeg ga meg etter ei natt. Jeg følte meg overhodet ikke kompetent til å alene skulle passe på 30 syke, gamle mennesker som kunne dø når som helst. Hvordan skulle jeg, uten noen som helst helsefaglig bakgrunn, kunne vurdere om pasientene trengte hjelp fra sykepleier/lege eller om de bare skrøt på seg smerter for å få menneskelig kontakt og trøst?
På dagvaktene er man flere sammen, så da er nok ikke ansvaret like skremmende. Men jeg følte egentlig ikke så veldig for å hjelpe voksne folk på do på dagtid heller. ;)
Jeg har ihvertfall fått stor respekt for det ansvaret hjelpe- og sykepleierne har, og håper de snart får rett til faste heltidsstillinger og skikkelig lønn!
fredag 30. oktober 2009
Raske jobber
Hva gjør du hvis du våkner en morgen, full av energi, med ingenting som binder deg til hjemmet (ungene er i barnehagen/skolen/er fremdeles bare et glimt i sin fars øye) og du bestemmer deg for å finne en jobb?
Siden jeg liker å jobbe kun for jobben sin del, og bryr meg særdeles lite om lønnsnivå, status eller forutsigbarhet, har jeg rukket å teste en del av de typiske "studentyrkene":
VIKARLÆRER
De fleste skoler, særlig på barne- og ungdomstrinnet, har akutt vikarmangel. Har man flaks kan man også få en fot innenfor på videregående eller voksenopplæring, men her er det færre sykmeldinger og flere om beinet.
Hvordan får du jobb?
Noen steder har de en felles vikarliste for hele kommunen, men de fleste skolene har gått over til å huke inn sine egne vikarer. Så ta en telefon til nærmeste skole og spør etter vikaransvarlig.
I begynnelsen må du sette opp volumet på telefonen om morgenen, og håpe at inspektøren har fått inn en egenmelding. Har h'n det, ringer telefonen din i sjutida om morgenen. Etterhvert som du viser at du får til jobben blir du booket for flere dager på forhånd, og har du virkelig flaks kan du ende opp med et årsvikariat.
Hva gjør du?
Det kommer an på elevene. Er de i godlune kan du undervise, har de stått opp med feil fot ender du med å måtte bruke timen på å oppdra dem. Du har sannsynligvis bare fått noen få timers varsel, så det er vanskelig å forberede seg. Noen lærere lager et detaljert opplegg før de legger seg syke, andre er ikke i stand til det, og da må du tenke kjapt og improvisere. Youtube.com er som regel en sikker vinner.
Hvor mye tjener du?
Dette er stat og kommune, så alt er gjennomregulert. Du får betalt pr. undervisningstime, og da er det innbakt tid for forberedelse og etterarbeid. Det er forskjellige satser for de forskjellige fagene og klassetrinnene. Kommer du rett fra vgs og underviser på barneskolen blir lønna i underkant av 200kr/timen. Har du født noen unger og tatt noen fag på en høyskole går du kanskje opp til 3-400, og med hovedfag, pedagogikk, og full ansiennitet kan du komme opp i over 600 kr for en norsktime på VG3. Detaljer rundt utregningen av timelønn kommer i et senere blogginnlegg.
Husk at du får bare betalt for de timene du underviser. Så hvis du har én vikartime, så blir lønna den dagen kanskje så lite som 200 kr. Det kan likevel være lurt å takke ja til en slik enkelttime slik at du øker sjansen for at de kontakter deg senere.
Jeg ble kontaktet av et vikarbyrå en gang med forespørsel om å bli med i en vikarpool for Osloskolene. Men det var ikke så veldig aktuelt å si ja da jeg fikk opplyst at lønna var 120 kr/timen. Jeg lurer på hvor mellomlegget ble av?
Hvem passer dette for?
Første til fjerdeklasse, og grunnleggende norsk for voksne innvandrere har de fleste nok fagkunnskap til å kunne undervise noen timer i ny og ne. Her gjelder det først og fremst å ha tålmodighet og være flink til å ta og beholde kontrollen over en situasjon. Fra femteklasse og oppover begynner du trenge noe utdannelse, og på videregående nivå slipper du ikke til uten 20 vekttall (=60 sp) i det faget du skal undervise i. (Men de tar selvsagt snarveier når de må, jeg har undervist i norsk på vgs uten å kunne noe mer enn det jeg selv lærte på gymnaset).
Siden jeg liker å jobbe kun for jobben sin del, og bryr meg særdeles lite om lønnsnivå, status eller forutsigbarhet, har jeg rukket å teste en del av de typiske "studentyrkene":
VIKARLÆRER
De fleste skoler, særlig på barne- og ungdomstrinnet, har akutt vikarmangel. Har man flaks kan man også få en fot innenfor på videregående eller voksenopplæring, men her er det færre sykmeldinger og flere om beinet.
Hvordan får du jobb?
Noen steder har de en felles vikarliste for hele kommunen, men de fleste skolene har gått over til å huke inn sine egne vikarer. Så ta en telefon til nærmeste skole og spør etter vikaransvarlig.
I begynnelsen må du sette opp volumet på telefonen om morgenen, og håpe at inspektøren har fått inn en egenmelding. Har h'n det, ringer telefonen din i sjutida om morgenen. Etterhvert som du viser at du får til jobben blir du booket for flere dager på forhånd, og har du virkelig flaks kan du ende opp med et årsvikariat.
Hva gjør du?
Det kommer an på elevene. Er de i godlune kan du undervise, har de stått opp med feil fot ender du med å måtte bruke timen på å oppdra dem. Du har sannsynligvis bare fått noen få timers varsel, så det er vanskelig å forberede seg. Noen lærere lager et detaljert opplegg før de legger seg syke, andre er ikke i stand til det, og da må du tenke kjapt og improvisere. Youtube.com er som regel en sikker vinner.
Hvor mye tjener du?
Dette er stat og kommune, så alt er gjennomregulert. Du får betalt pr. undervisningstime, og da er det innbakt tid for forberedelse og etterarbeid. Det er forskjellige satser for de forskjellige fagene og klassetrinnene. Kommer du rett fra vgs og underviser på barneskolen blir lønna i underkant av 200kr/timen. Har du født noen unger og tatt noen fag på en høyskole går du kanskje opp til 3-400, og med hovedfag, pedagogikk, og full ansiennitet kan du komme opp i over 600 kr for en norsktime på VG3. Detaljer rundt utregningen av timelønn kommer i et senere blogginnlegg.
Husk at du får bare betalt for de timene du underviser. Så hvis du har én vikartime, så blir lønna den dagen kanskje så lite som 200 kr. Det kan likevel være lurt å takke ja til en slik enkelttime slik at du øker sjansen for at de kontakter deg senere.
Jeg ble kontaktet av et vikarbyrå en gang med forespørsel om å bli med i en vikarpool for Osloskolene. Men det var ikke så veldig aktuelt å si ja da jeg fikk opplyst at lønna var 120 kr/timen. Jeg lurer på hvor mellomlegget ble av?
Hvem passer dette for?
Første til fjerdeklasse, og grunnleggende norsk for voksne innvandrere har de fleste nok fagkunnskap til å kunne undervise noen timer i ny og ne. Her gjelder det først og fremst å ha tålmodighet og være flink til å ta og beholde kontrollen over en situasjon. Fra femteklasse og oppover begynner du trenge noe utdannelse, og på videregående nivå slipper du ikke til uten 20 vekttall (=60 sp) i det faget du skal undervise i. (Men de tar selvsagt snarveier når de må, jeg har undervist i norsk på vgs uten å kunne noe mer enn det jeg selv lærte på gymnaset).
onsdag 28. oktober 2009
Bonuskort
Hvis man likevel skal handle på andre butikker enn Rema, finnes det mange muligheter for å få tilbake litt av kjøpesummen. Det vil aldri lønne seg å velge å handle på en butikk fordi man får 1% rabatt der, men hvis man likevel er der, så er det jo greit å ta med seg de pengene.
TRUMF
På Kiwi, Meny, Ultra, Joker, Spar og Eurospar får man mellom 1 og 3 % av kjøpet inn på en konto på trumf.no. Der er det også en butikk slik at man kan ta ut poengene i varer. Men ikke la deg lure, veldig ofte finner du de samme varene billigere et annet sted. Det koster deg ingenting å gjøre et par ekstra tastetrykk og få pengene overført rett inn på konto.
Den store fordelen med trumf er at du kan koble det opp til de vanlige debetkortene dine, så du slipper å huske det ekstra kortet hver gang du handler.
Hvis du handler barnemat og bleier på Meny får du 15% trumfpoeng. Dessverre koster bleiene også 15 % mer enn på Kiwi, så der går vinninga opp i spinninga. Du sparer kanskje 10 øre/bleiepakke på Meny.
Totalsum: ca 500/året.
COOP
Over en million nordmenn har et coop-kort liggende. Det kan brukes på alle butikker som er merket coop, dvs prix, mega, marked, bygg, osv. Hvor mye bonus du får er avhengig av hvor i landet du bor, men mellom 1 og 3 % er vanlig. I tillegg får du 3 % på KapAhl.
Dessverre har ikke coop noe opplegg for å knytte kjøpet til debetkortet, så du må enten ha et eget coop kredittkort, eller så må du huske å ta fram bonuskortet hver gang du er på butikken.
Som tidligere nevnt i bloggen, handler min familie veldig mye tull når vi er på Mega. Derfor klarer vi faktisk å komme opp i en grei sum i løpet av året her også, selv om vi ofte glemmer kortet hjemme. Pengene er litt verre å få tak i, vi må gå i butikken og få dem i handa, og det tar et år før vi får lov til å ta dem ut. På trumf kan du overføre pengene når og hvor du vil.
Totalsum: 400/året
KREDITTKORT med "cashback"
Det finnes flere kredittkort hvor man får prosenter av den summen man kjøper for. Dvs at hvis du bruker kortet til å kjøpe varer for 1000 kr i løpet av en måned, vil de sette inn mellom 10 og 40 kr på kontoen din. http://kredittkort1.com/ har en veldig fin oversikt over vilkårene til de ulike selskapene. Renta ligger mellom 20 og 30%, noe som gjør det lett å skjønne hvorfor det lønner seg for selskapene å lokke med bonuser på 4%. Men klarer man å holde kontoen på plussida, så er dette på sett og vis "gratis penger". Det er overhodet ikke lurt i det hele tatt å tenke på å bruke et slikt tilbud hvis du vet at det er den minste mulighet for at du kommer på minussida. 30% rente = veldig mye penger.
Jeg har 365Privat gjennom banken, og ser til enhver tid kredittkortsaldoen på nettbanken. Det er derfor enkelt å overføre penger straks jeg ser at saldoen nærmer seg røde farger. Jeg ser derfor at det fungerer, og fortsetter å bruke det. Men den dagen vi har større renteutgifter enn inntekter på den kontoen, da kommer saksa kjapt fram, gitt.
Kortet har bare vært brukt til bensinkjøp hittil, mens jeg testet om dette ville fungere for oss. Nå er jeg klar til å utvide til klær og møbler. Da vil gevinsten bli høyere, men det blir også viktigere å passe på at det ikke brukes av kreditten.
Totalsum: 600/året.
TRUMF
På Kiwi, Meny, Ultra, Joker, Spar og Eurospar får man mellom 1 og 3 % av kjøpet inn på en konto på trumf.no. Der er det også en butikk slik at man kan ta ut poengene i varer. Men ikke la deg lure, veldig ofte finner du de samme varene billigere et annet sted. Det koster deg ingenting å gjøre et par ekstra tastetrykk og få pengene overført rett inn på konto.
Den store fordelen med trumf er at du kan koble det opp til de vanlige debetkortene dine, så du slipper å huske det ekstra kortet hver gang du handler.
Hvis du handler barnemat og bleier på Meny får du 15% trumfpoeng. Dessverre koster bleiene også 15 % mer enn på Kiwi, så der går vinninga opp i spinninga. Du sparer kanskje 10 øre/bleiepakke på Meny.
Totalsum: ca 500/året.
COOP
Over en million nordmenn har et coop-kort liggende. Det kan brukes på alle butikker som er merket coop, dvs prix, mega, marked, bygg, osv. Hvor mye bonus du får er avhengig av hvor i landet du bor, men mellom 1 og 3 % er vanlig. I tillegg får du 3 % på KapAhl.
Dessverre har ikke coop noe opplegg for å knytte kjøpet til debetkortet, så du må enten ha et eget coop kredittkort, eller så må du huske å ta fram bonuskortet hver gang du er på butikken.
Som tidligere nevnt i bloggen, handler min familie veldig mye tull når vi er på Mega. Derfor klarer vi faktisk å komme opp i en grei sum i løpet av året her også, selv om vi ofte glemmer kortet hjemme. Pengene er litt verre å få tak i, vi må gå i butikken og få dem i handa, og det tar et år før vi får lov til å ta dem ut. På trumf kan du overføre pengene når og hvor du vil.
Totalsum: 400/året
KREDITTKORT med "cashback"
Det finnes flere kredittkort hvor man får prosenter av den summen man kjøper for. Dvs at hvis du bruker kortet til å kjøpe varer for 1000 kr i løpet av en måned, vil de sette inn mellom 10 og 40 kr på kontoen din. http://kredittkort1.com/ har en veldig fin oversikt over vilkårene til de ulike selskapene. Renta ligger mellom 20 og 30%, noe som gjør det lett å skjønne hvorfor det lønner seg for selskapene å lokke med bonuser på 4%. Men klarer man å holde kontoen på plussida, så er dette på sett og vis "gratis penger". Det er overhodet ikke lurt i det hele tatt å tenke på å bruke et slikt tilbud hvis du vet at det er den minste mulighet for at du kommer på minussida. 30% rente = veldig mye penger.
Jeg har 365Privat gjennom banken, og ser til enhver tid kredittkortsaldoen på nettbanken. Det er derfor enkelt å overføre penger straks jeg ser at saldoen nærmer seg røde farger. Jeg ser derfor at det fungerer, og fortsetter å bruke det. Men den dagen vi har større renteutgifter enn inntekter på den kontoen, da kommer saksa kjapt fram, gitt.
Kortet har bare vært brukt til bensinkjøp hittil, mens jeg testet om dette ville fungere for oss. Nå er jeg klar til å utvide til klær og møbler. Da vil gevinsten bli høyere, men det blir også viktigere å passe på at det ikke brukes av kreditten.
Totalsum: 600/året.
lørdag 24. oktober 2009
Budsjett og regnskap - hvordan?
Budsjett og regnskap er lurt hvis man skal ha kontroll over økonomien sin. Det har vel de fleste fått streng beskjed om en eller annen gang i livet. Men hvordan kan man gjøre det mest mulig effektivt, slik at man slipper å bruke timesvis hver uke på å gå gjennom kvitteringer?
1) Kvitteringsmetoden er klassikeren. Du tar vare på alle kvitteringer, går gjennom dem med jevne mellomrom og fører regnskap i ei bok eller et excelark.
Fordelen er at det er så mye pes å drive med alle kvitteringene at du kvier deg for å kjøpe en sjokolade på kiosken eller ta en ekstra tur til butikken. Og da sparer du de pengene.
Ulempen er at det tar tid, energi, og at det alltid er noen kvitteringer som forsvinner på veien.
Jeg har brukt kvitteringsmetoden for å finne ut hva vi egentlig brukte penger på på dagligvarebutikkene. Ved å gå gjennom kvitteringene for 2-3 uker i detalj, fant jeg ut at over halvparten av godteriet og søppelmaten ble kjøpt hos én enkelt butikk. Ved å holde oss unna Coop Mega sparer vi penger og kalorier. Hos Rema derimot, handlet vi nesten bare skikkelig mat.
2) Den moderniserte versjonen av kvitteringsmetoden er bankutskriftsmetoden. Da går man gjennom bankutskriften en gang i måneden (e.l.) og sorterer på ulike poster. I mange banker kan man laste ned bankutskriften som en excelfil, da kan man gjøre mye av sorteringen automatisk. Likevel blir det en del jobb som man må gjøre på nytt hver måned. Ikke alle transaksjoner er like logiske heller når man bare ser dem som ei linje på ei bankutskrift. Men bevares, hvis alternativet er å gå gjennom 200 kvitteringer så er denne metoden veldig mye enklere.
3) Mange med økonomiske problemer sverger til forskjellige konvoluttmetoder. Når de får lønn tar de ut kontanter og fordeler dem på ulike konvolutter; 6000 til mat, 2000 til bensin, 1000 til klær osv. Når konvolutten er tom må de vente til neste lønn før de kan bruke mer. Da vet man også nøyaktig hvor mye man har brukt: er det igjen 500 i bensinkonvolutten, så har man brukt 1500 på den budsjettposten den måneden.
Fordelen med konvoluttmetoden er at man alltid har full kontroll over hvor mye som er igjen til enhver tid. Mange har også en høyere terskel for å bruke kontanter enn for å dra kortet.
For meg fungerer det dessverre omvendt. Har jeg penger i lomma så skal de helst brukes så raskt som mulig. Jeg gjør mer gjennomtenkte kjøp nå jeg må tenke etter hvor mye som står igjen på brukskontoen, ta fram kortet og slå koden.
4) Fokus Bank har en genial løsning i sin nettbank (det er mulig andre banker har noe tilsvarende?) som heter ”min økonomi”. Hver gang vi drar kortet, overfører penger til noen, får penger inn på konto eller betaler en regning i nettbanken blir transaksjonen sortert under en post i regnskapet. Du kan bruke postene som står der eller lage nye. Når året er slutt (eller når det måtte passe deg) kan du bruke regnskapet til å lage et budsjett for neste år. Jeg vet alltid hvor mange penger jeg har brukt på ulike butikker, hvordan jeg ligger an i forhold til budsjettet, og hvor mye jeg har brukt hittil i år på de ulike postene. Jeg har med andre ord full kontroll. Og jeg bruker kanskje 5 minutter i uka, i motsetning til med kvitteringsmetoden hvor det tok meg flere timer.
1) Kvitteringsmetoden er klassikeren. Du tar vare på alle kvitteringer, går gjennom dem med jevne mellomrom og fører regnskap i ei bok eller et excelark.
Fordelen er at det er så mye pes å drive med alle kvitteringene at du kvier deg for å kjøpe en sjokolade på kiosken eller ta en ekstra tur til butikken. Og da sparer du de pengene.
Ulempen er at det tar tid, energi, og at det alltid er noen kvitteringer som forsvinner på veien.
Jeg har brukt kvitteringsmetoden for å finne ut hva vi egentlig brukte penger på på dagligvarebutikkene. Ved å gå gjennom kvitteringene for 2-3 uker i detalj, fant jeg ut at over halvparten av godteriet og søppelmaten ble kjøpt hos én enkelt butikk. Ved å holde oss unna Coop Mega sparer vi penger og kalorier. Hos Rema derimot, handlet vi nesten bare skikkelig mat.
2) Den moderniserte versjonen av kvitteringsmetoden er bankutskriftsmetoden. Da går man gjennom bankutskriften en gang i måneden (e.l.) og sorterer på ulike poster. I mange banker kan man laste ned bankutskriften som en excelfil, da kan man gjøre mye av sorteringen automatisk. Likevel blir det en del jobb som man må gjøre på nytt hver måned. Ikke alle transaksjoner er like logiske heller når man bare ser dem som ei linje på ei bankutskrift. Men bevares, hvis alternativet er å gå gjennom 200 kvitteringer så er denne metoden veldig mye enklere.
3) Mange med økonomiske problemer sverger til forskjellige konvoluttmetoder. Når de får lønn tar de ut kontanter og fordeler dem på ulike konvolutter; 6000 til mat, 2000 til bensin, 1000 til klær osv. Når konvolutten er tom må de vente til neste lønn før de kan bruke mer. Da vet man også nøyaktig hvor mye man har brukt: er det igjen 500 i bensinkonvolutten, så har man brukt 1500 på den budsjettposten den måneden.
Fordelen med konvoluttmetoden er at man alltid har full kontroll over hvor mye som er igjen til enhver tid. Mange har også en høyere terskel for å bruke kontanter enn for å dra kortet.
For meg fungerer det dessverre omvendt. Har jeg penger i lomma så skal de helst brukes så raskt som mulig. Jeg gjør mer gjennomtenkte kjøp nå jeg må tenke etter hvor mye som står igjen på brukskontoen, ta fram kortet og slå koden.
4) Fokus Bank har en genial løsning i sin nettbank (det er mulig andre banker har noe tilsvarende?) som heter ”min økonomi”. Hver gang vi drar kortet, overfører penger til noen, får penger inn på konto eller betaler en regning i nettbanken blir transaksjonen sortert under en post i regnskapet. Du kan bruke postene som står der eller lage nye. Når året er slutt (eller når det måtte passe deg) kan du bruke regnskapet til å lage et budsjett for neste år. Jeg vet alltid hvor mange penger jeg har brukt på ulike butikker, hvordan jeg ligger an i forhold til budsjettet, og hvor mye jeg har brukt hittil i år på de ulike postene. Jeg har med andre ord full kontroll. Og jeg bruker kanskje 5 minutter i uka, i motsetning til med kvitteringsmetoden hvor det tok meg flere timer.
torsdag 22. oktober 2009
De to beste sidene jeg har funnet for å finne nettbaserte jobbmuligheter er amerikanske. Der borte er det mye vanligere for kvinner å jobbe hjemmefra, særlig mens ungene er små.
http://www.wahm.com/ er en gullgruve i form av tips, råd, advarsler om useriøse arbeidsgivere, jobbannonser og et forum der man kan diskutere med andre med tilsvarende jobber.
http://workathomemomrevolution.blogspot.com/ har nesten daglig nye tips om jobbmuligheter. Mange av dem er forbeholdt folk som bor i USA, men innimellom dukker det opp jobber som vi her i Norge også kan søke på.
http://www.wahm.com/ er en gullgruve i form av tips, råd, advarsler om useriøse arbeidsgivere, jobbannonser og et forum der man kan diskutere med andre med tilsvarende jobber.
http://workathomemomrevolution.blogspot.com/ har nesten daglig nye tips om jobbmuligheter. Mange av dem er forbeholdt folk som bor i USA, men innimellom dukker det opp jobber som vi her i Norge også kan søke på.
lørdag 17. oktober 2009
Tjene penger på internett - markedsundersøkelser
Det er kanskje andre enn meg som er uten fast arbeid akkurat nå, eller som kunne hatt bruk for noe ekstra. Det fins veldig mange blogger og sider om hvordan man kan bli rik på nettet, men dette er det jeg har prøvd hvor jeg ser at jeg faktisk får penger inn på kontoen. Det er ikke noe "sitt på ræva og tjen penger uten å gjøre noe", det er jobber som jeg bruker tid og energi på. Og det er ikke alltid så vanvittig morsomt. Men i motsetning til vanlige jobber trenger jeg ikke møte opp mellom 8 og 4 hver dag, og det er alltid greit å ha et ekstra bein å stå på.
Mange forbrukerundersøkelser baserer seg nå på spørreskjemaer på internett. Det er absolutt ikke noe å tjene seg rik på, med mindre du får tilsendt et flaxlodd med gevinst. Jeg har i løpet av de siste 3-4 åra fått et universalgavekort på 200 kr, 4 (snart 6) flaxlodd, fått 70 kr inn på konto og donert 50 kr til Redd barna. De firmaene jeg har testet er:
Ciao: Du tjener penger som overføres til kontoen din når du ber om det. Undersøkelsene er ofte lange, og du får under 1 kr/min, noe som gir en timebetaling på rundt 50 kr. Den store ulempen med dette firmaet er at du ofte klikke deg gjennom 10 sider med spørsmål, bare for å få beskjed om at de har nok svar fra din demografiske gruppe, eller at du ikke er innenfor målgruppen. Og da får du ingenting for det du har gjort.
rampanel: Du får flaxlodd eller abonnementer på blad/aviser mot å vurdere hvor gode reklamene og artiklene i ulike aviser er. Undersøkelsene er kjappe og enkle, men flaxloddene er jo som regel uten gevinst. ;) Du kan melde deg på for opptil 5 blad, men du må ulike brukernavn og kontoer for hvert blad.
panel: Undersøkelsene kan være ganske langdryge, men det er sjeldnere at du ikke faller innenfor målgruppa. Og ofte kan du få noen kr selv om du får beskjed om at du ikke skal fullføre skjemaet. Betalingen skjer i form av gavekort.
Mange forbrukerundersøkelser baserer seg nå på spørreskjemaer på internett. Det er absolutt ikke noe å tjene seg rik på, med mindre du får tilsendt et flaxlodd med gevinst. Jeg har i løpet av de siste 3-4 åra fått et universalgavekort på 200 kr, 4 (snart 6) flaxlodd, fått 70 kr inn på konto og donert 50 kr til Redd barna. De firmaene jeg har testet er:
Ciao: Du tjener penger som overføres til kontoen din når du ber om det. Undersøkelsene er ofte lange, og du får under 1 kr/min, noe som gir en timebetaling på rundt 50 kr. Den store ulempen med dette firmaet er at du ofte klikke deg gjennom 10 sider med spørsmål, bare for å få beskjed om at de har nok svar fra din demografiske gruppe, eller at du ikke er innenfor målgruppen. Og da får du ingenting for det du har gjort.
rampanel: Du får flaxlodd eller abonnementer på blad/aviser mot å vurdere hvor gode reklamene og artiklene i ulike aviser er. Undersøkelsene er kjappe og enkle, men flaxloddene er jo som regel uten gevinst. ;) Du kan melde deg på for opptil 5 blad, men du må ulike brukernavn og kontoer for hvert blad.
panel: Undersøkelsene kan være ganske langdryge, men det er sjeldnere at du ikke faller innenfor målgruppa. Og ofte kan du få noen kr selv om du får beskjed om at du ikke skal fullføre skjemaet. Betalingen skjer i form av gavekort.
Tjene penger på internett, oversetting.
Det er kanskje andre enn meg som er uten fast arbeid akkurat nå, eller som kunne hatt bruk for noe ekstra. Det fins veldig mange blogger og sider om hvordan man kan bli rik på nettet, men dette er det jeg har prøvd hvor jeg ser at jeg faktisk får penger inn på kontoen. Det er ikke noe "sitt på ræva og tjen penger uten å gjøre noe", det er jobber som jeg bruker tid og energi på. Og det er ikke alltid så vanvittig morsomt. Men i motsetning til vanlige jobber trenger jeg ikke møte opp mellom 8 og 4 hver dag, og det er alltid greit å ha et ekstra bein å stå på.
Hvis du er veldig god i et annet språk enn norsk, så kan du kanskje prøve deg som oversetter? Det er mange måter å komme inn i oversettingsbransjen på.
a)Du kan prøve å ringe rundt til forlag og be om å få prøve deg som oversetter. Det vil neppe funke hvis du ikke har en utdanning å støtte deg på.
b)Du kan sende prøver på oversettelser du har gjort til ulike firmaer og håpe på napp. Ofte må du jobbe svært billig i begynnelsen, og så ta mer penger etterhvert som du får godt rykte.
c)Du kan klage på en oversettingsjobb noen andre har gjort. Jeg vet det var en tegneserieoversetter som fikk jobb på den måten (var det for Larson, skal tro?), men jeg tror dessverre lønna var svært nær null.
d)På dette forumet kan du lese mer om bransjen og få tips om hvor du kan finne jobber internasjonalt.
e)Innimellom finner du firmaer som trenger flere oversettere på frilansbasis, særlig folk med teknisk innsikt. Følg med på jobbannonser på vg.no, nav.no og finn.no. Du blir sannsynligvis bedt om å levere en prøveoversetting, og hvis den blir godkjent kan du få flere oppdrag.
Oversetting, særlig av bruksanvisninger o.l., er hardt arbeid. Du får betalt pr. ord, og en typisk sats er 50 øre for oversetting, og noen få øre for korrekturlesing. Jeg har vært oppe i 100 kr/timen på enkle tekster, og jeg tror de som er virkelig kjappe klarer å komme opp i 200 kr/time etter disse satsene.
Hvis du er veldig god i et annet språk enn norsk, så kan du kanskje prøve deg som oversetter? Det er mange måter å komme inn i oversettingsbransjen på.
a)Du kan prøve å ringe rundt til forlag og be om å få prøve deg som oversetter. Det vil neppe funke hvis du ikke har en utdanning å støtte deg på.
b)Du kan sende prøver på oversettelser du har gjort til ulike firmaer og håpe på napp. Ofte må du jobbe svært billig i begynnelsen, og så ta mer penger etterhvert som du får godt rykte.
c)Du kan klage på en oversettingsjobb noen andre har gjort. Jeg vet det var en tegneserieoversetter som fikk jobb på den måten (var det for Larson, skal tro?), men jeg tror dessverre lønna var svært nær null.
d)På dette forumet kan du lese mer om bransjen og få tips om hvor du kan finne jobber internasjonalt.
e)Innimellom finner du firmaer som trenger flere oversettere på frilansbasis, særlig folk med teknisk innsikt. Følg med på jobbannonser på vg.no, nav.no og finn.no. Du blir sannsynligvis bedt om å levere en prøveoversetting, og hvis den blir godkjent kan du få flere oppdrag.
Oversetting, særlig av bruksanvisninger o.l., er hardt arbeid. Du får betalt pr. ord, og en typisk sats er 50 øre for oversetting, og noen få øre for korrekturlesing. Jeg har vært oppe i 100 kr/timen på enkle tekster, og jeg tror de som er virkelig kjappe klarer å komme opp i 200 kr/time etter disse satsene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)